18 16

Tema

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Felles for personer med behov for Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) er at talen ikke er tilstrekkelig i kommunikasjon med andre, og at de derfor har behov for en alternativ kommunikasjonsform som kan erstatte eller supplere talen (1). Barn, unge og voksne med flere av Frambus diagnoser, har utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk som gjør at de har behov for ASK. Behovene varierer ut fra den enkelte diagnose (se eventuelt informasjon om dette under Diagnoseinformasjon), og kan også variere innen en og samme diagnose. Enkelte har behov for ASK for å stimulere språkutviklingen, andre som en støtte for utydelig tale i enkelte situasjoner mens noen har behov for å benytte ASK hele tiden og gjennom hele livet.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for deg som har eller skal ha elever med behov for ASK i skolen.

Noen vanlige spørsmål

Kan bruk av ASK hindre at barnet begynner å snakke?
Svar: Nei. Forskning viser at bruk av ASK støtter opp om språkutviklingen og bruk av verbal tale dersom barnet har mulighet for å snakke med talestemmen sin (1) 

Hvorfor benytte ASK?

For det første er det viktig for at personer som ikke har en talestamme som er tilstrekkelig til at de kan få gitt uttrykk for sine behov, ønsker, tanker og følelser med mer skal få gitt uttrykk for nettopp det. ASK er avgjørende for at deres stemme skal bli hørt.
For det andre er ASK viktig for barnets/personens kognitive utvikling. Språket er tankens redskap og når man ikke kan benytte verbal tale, vil ASK være viktig for å støtte barnets kognitive utvikling.

Når skal man begynne med ASK?
Det er viktig at man begynner så tidlig som mulig når man vet at barnet enten har en diagnose som medfører at barnet mest sannsynlig ikke vil utvikle verbal tale eller har en diagnose som innebærer forsinket språkutvikling og/eller vansker med uttale. Les mer om dette under overskriften Ulike behov for ASK.

Økt kunnskap og erfaring med ASK har ført til økt optimisme
Først etter midten av 80-tallet har man ansett det som realistisk at personer med utviklingshemning kan benytte ASK (3). Erfaringene fra de senere årene med bruk av ASK for personer med enkelte av Frambus diagnoser, som for eksempel Retts syndrom og Angelmans syndrom fra både utlandet og Norge, viser at med god tilrettelegging og opplæring er mulighetene mye større enn hva vi våget å tro på for bare 10-20 år tilbake. Stikkordet nå i dag er å ha åpne forventninger til hva som er mulig når det gjelder bruk av ASK.


En gutt med Angelmans syndrom i barnehagealder, benytter her en kommunikasjonsbok med 48 PCS symbol per side i kommunikasjon med en student under familiekurs på Frambu.

Hva er kommunikasjon?
For å kunne støtte mennesker i å utvikle sin kommunikasjon og i å ta i bruk en alternativ eller supplerende form for kommunikasjon er det viktig med en bevissthet om hva man forstår med begrepet kommunikasjon. Å kommunisere kommer fra det latinske ”communikare” som betyr å dele eller gjøre felles.

I anerkjent norsk faglitteratur om barn som har utfordringer i kommunikasjons- og språkutviklingen, kommer det frem to litt ulike forståelser av hva kommunikasjon er.

I følge Lorentzens forståelse (5) kommuniserer spedbarnet allerede fra fødsel av, gjennom umiddelbare og naturlige, kroppslige og kommunikative uttrykk. Han mener at barnets gråt og andre kroppslige signaler er en medfødt ”ballast- en evne til umiddelbart å bevege og berøre omsorgspersoners væremåte” (s.23). Han hevder at gjennom svarene barnet får på sine signaler, erfarer det at det er et individ som kommuniserer, og gjennom samspillet utvikles barnets medfødte kommunikasjonsferdigheter. Tetzchner (6) omtaler dette, for eksempel barnets gråt som er til stede fra fødselen av som; barnets signaler. Omsorgspersoner reagerer på disse signalene, men Tetzchner avviser at barnet har en intensjonell hensikt med sin gråt eller andre signaler fra fødselen av. I følge Tetzchner viser barnet tidligst i andre halvdel av første leveår kommunikativ intensjon gjennom å se vekselvis på et objekt og en voksen person, med den hensikt å få den voksnes oppmerksomhet rettet mot noe bestemt. Altså mener Lorentzen at alle kommuniserer. Mens Tetzchner mener at det først kan defineres som kommunikasjon når en person har utviklet evne til felles oppmerksomhet og har en bevisst intensjon om å rette en annens oppmerksomhet mot noe (6).

Frambus forståelse av kommunikasjon
Ut fra vårt ståsted mener Frambu det er viktig å se at Lorentzen og Tetzchners forståelser kan utfylle hverandre, uavhengig av om man definerer personens uttrykk som signaler eller kommunikasjon, intensjonell eller ikke. Mange med Frambus diagnoser har store utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk. Det vil derfor være avgjørende at omsorgspersoner forstår betydningen av å ta utgangspunkt i den kompetansen som kommer til uttrykk hos den enkelte, og bygger videre på denne (5). Men det er samtidig av avgjørende betydning at vi skaffer oss kunnskap om hva som er sentralt i menneskers kommunikasjonsutvikling, med tanke på å støtte opp om den enkeltes forutsetninger for å formidle seg og videreutvikle sine kommunikative ferdigheter (6). Vi på Frambu er opptatt av at alle kan kommunisere og at alle har rett til å kommunisere.

Ulike behov for ASK
I boken ”Alternativ og supplerende kommunikasjon” deler Tetzchner og Martinsen (1) personer med behov for ASK inn i tre funksjonelle hovedgrupper, Uttrykksmiddelgruppen, Støttespråkgruppen og Språkalternativgruppen. En av fordelene med denne inndelingen er at de kan bidra til at miljøet rundt barnet raskere kan komme til enighet om hovedmålsettingen med det aktuelle ASK-tiltaket. Men man bør være oppmerksom på at det ikke alltid er like lett å definere hvilken gruppe en person hører inn under, og at man kan erfare at en person viser seg å høre inn under en annen gruppe enn den man opprinnelig tenkte. Det er heller ikke slik at personer med en og samme diagnose vil høre inn i den samme funksjonelle hovedgruppen.

Det som kjennetegner uttrykksmiddelgruppen er at barna forstår langt mer enn de selv kan uttrykke. Dette vil kunne være barn med bevegelsesvansker som også påvirker taleorganet og gjør det vanskelig for dem å kontrollere uttalen. Disse kjennetegnes da ved at de vil ha behov for ASK som et alternativ til tale gjennom hele livet. Personer med utviklingshemning kan også tilhøre denne gruppen dersom gapet mellom det de forstår og det de kan uttrykke er betydelig, noe som vil tilsvare 3-4 år i aldersskåre. Målsettingen for denne gruppen er å gi barna en alternativ kommunikasjonsform som de kan benytte i kommunikasjon og samhandling med andre hele livet.

Støttespråkgruppen kan deles inn i to, utviklingsgruppen og situasjonsgruppen. For begge grupper gjelder det at de ikke vil ha et varig behov for språkalternativ slik uttrykksmiddelgruppen har, men at de har behov for et supplement med tanke på å fremme bruk og forståelse av talespråket.

Det som kjennetegner barna i utviklingsgruppen er at de har en sterkt forsinket språkutvikling, men at man forventer at de skal utvikle talespråk. De har altså behov for en alternativ kommunikasjonsform som de kan benytte frem til de har utviklet tale. Eksempler på dette kan være barn med lærehemning, utviklingsmessig dysfasi og barn som vil mangle tale i en periode på grunn av en operasjon som påvirker taleevnen. Målsettingen med opplæring i bruk av alternativet til talen for denne gruppen, er at det skal bidra til å fremme forståelse og bruk av tale og støtte barnet i utviklingen mot et talespråk. Noen eksempler fra Frambus diagnoser kan være diagnoser som innebærer forsinket språkutvikling og/eller utfordringer med utydelig tale, Prader Willis syndrom, Williams' syndrom, Noonans syndrom og velocardiofacialt syndrom (VCFS).

Situasjonsgruppen kjennetegnes ved at barna har lært å snakke, men at de på grunn av store artikulasjonsvansker har vanskeligheter med å gjøre seg forstått. Om de gjør seg forstått vil kunne være avhengig av ulike forhold, for eksempel hvor godt kommunikasjonspartnerne kjenner dem, om de er på steder med mye støy og det kan også avhenge av hva de snakker om. For eksempel dersom de snakker om noe samtalepartneren ikke kjenner til, ikke vet hva barnet har sett eller opplevd, så kan det gjøre det vanskelig å gjøre seg forstått ovenfor samtalepartneren. Målsettingen for denne gruppen vil rette seg mot å hjelpe de til å bli bevisst når de må supplere talen sin og hvordan den alternative kommunikasjonsformen kan benyttes best mulig avhengig av situasjon og kommunikasjonspartner.

Språkalternativgruppen kjennetegnes ved at barna bruker lite eller ingen tale i sin kommunikasjon og har vansker med å forstå tale. De vil komme til å måtte benytte en alternativ kommunikasjonsform hele livet, og språkalternativet blir også det andre skal benytte for å kommunisere med barnet. I denne gruppen er det barn med autisme og alvorlig lærehemning, samt personer som har spesielle problemer med å oppfatte lyder som meningsfulle (auditiv agnosi). Målsettingen for denne gruppen er at den valgte formen for ASK skal bli barnets morsmål (1). Noen eksempler fra Frambus diagnoser kan være Angelmans syndrom, Retts syndrom og de med klassisk form av Cornelia de Langes syndrom, men det kan også gjelde for flere av våre diagnoser.

Kartlegging og veiledning
Når man skal tilrettelegge for bruk av ASK vil det alltid være behov for å kartlegge den enkeltes kommunikasjonsferdigheter, utfordringer, interesser og ressurser. Kartlegging av personer med behov for ASK kan du lese om under Kartlegging på StatPed sine nettsider ASK-loftet og på ISAAC, nettsiden til den norske interesseorganisasjonen for ASK.
De engelske psykologer Hazel Dewart og Susie Summers har utarbeidet en metode - Pragmatisk Profil - til utredning av en persons kommunikative funksjoner. Her finner du manualer og intervjuskjema. Dersom dere skal i gang med bruk av ASK er PPT, habiliteringstjenesten og StatPed aktuelle instanser å søke hjelp og veiledning fra. Når det gjelder hjelpemidler som ikke er fritt tilgjengelig, søker man NAV om hjelpemidler til Tale og språk. Frambu kan eventuelt bidra med diagnosespesifikk kunnskap og erfaringer andre har gjort seg med bruk av ASK knyttet til personer med våre diagnoser.

Ulike tegnsystem, kommunikasjonsløsning og hjelpemidler
Med tanke på å velge en aktuell form for ASK, som kan støtte opp om den enkeltes muligheter for å kommunisere sine tanker, ønsker, behov og synspunkter til andre, er det viktig med fagpersoner som har kunnskap om både kommunikasjonsutvikling og de ulike mulighetene som finnes av ASK-løsninger. Både ASK-loftet og ISAAC har informasjon om de ulike tegnsystemene; Grafiske tegn, Håndtegn og Taktile/materielle tegn. På ASK-loftet finner du også informasjon i form av; Brukerhistorier, Materiell, Læremidler, Hjelpemidler og Litteratur. ISAAC sin nettside inneholder også fagstoff om; Metodikk og materiell, Læremidler, Funksjonelle hovedgrupper og Ulike kommunikasjonsløsninger. Det finnes en dansk nettside om PODD som omhandler kommunikasjonsbøker bygget opp etter Pragmatisk Organisert Dynamisk Display. Les mer om dette på PODD.dk.

Den svenske nettsiden Dart-gbg.org inneholder masse god informasjon om ASK og tips om materiell. På denne siden kan du finne visuelle symboler som er gratis gjennom Bildstöd. Første gang du går inn på denne nettressursen må du registrere deg og lage en egen profil, dette gjør du her på bildstod.se. Du må søke etter begrep/ord på svensk, men du kan selv skrive inn det norske ordet (eventuelt annet språk) over symbolet.

Kommunikasjonspartnerens betydning
Barn som bruker ASK har behov for en kommunikasjonskompetanse som går ut over den som kreves av andre barn. De har behov for å kjenne til både den talte språkkoden som alle rundt barnet benytter, og ASK koden. De må mestre et kommunikasjonsverktøy, både hvordan dette er organisert og hvordan det skal manipuleres. Det krever en kompetanse om alle de ulike måtene og formålene språk benyttes til i sosial samhandling. At ASK-brukeren er villig til, og har mot til å gjøre feil for å lære av disse. Begrensningene som ligger i ulike ASK-system kreves også at de lærer seg og tar i bruk ulike strategier, for å få sagt det de vil, når de vil og på den måten de vil med det ASK-verktøyet og vokabularet de har til rådighet (7).
 
 

For at barna som benytter ASK skal utvikle de ulike kommunikasjonsferdighetene og strategiene, er de avhengige av å oppleve kommunikasjonspartnere som modellerer bruk av både kommunikasjonsverktøyet og de ulike kommunikasjonsstrategiene (1). Barn som benytter ASK opplever ofte at kommunikasjonspartnere, nesten utelukkende, stiller ja/nei spørsmål som barna svarer på. Dette medfører ofte at barna utvikler en passiv kommunikasjonsstil preget av lite initiativ (1). Ja/nei spørsmål kan også ofte føre til at samtalen bryter sammen. ASK-brukere opplever oftere enn andre brudd i samtaler, og de har vanskeligere for å reparere bruddene (8, 1). Det er viktig at kommunikasjonspartnerne også benytter strategier for å bidra til å etablere en enighet om tema (1) slik at man har samme forståelse av hva samtalen dreier seg om. Barn som benytter ASK ønsker i følge Midtlin et.al. (2014) at kommunikasjonspartnere skal bruke mer tid til å utforske hva de ønsker å si, og på å reparere brudd i samtaler.

Læringsressursen GodASK er utarbeidet av StatPed med tanke på å gi deg kunnskap om hvordan du som voksenperson, kan bli en bedre kommunikasjonspartner for barn som har behov for ASK. Hovedtema i denne læringsressursen er: god kommunikasjon, opplæringsstrategier og kompetanseutvikling.


Rettigheter
Rettigheter i forhold til ASK er hjemlet i opplæringslovens § 2-16, § 3-13 og § 4A-13 og Privatskolelovens § 3- 14. Presiseringene som kom i disse paragrafene i august 2012 tydeliggjorde retten til opplæring i knyttet til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Med Norges ratifisering av FN konvensjonen for funksjonshemmede i 2013, kom kommunikativ likestilling for alle som bruker ASK uavhengig av personens alder, funksjonsnivå, bosted og hvor han eller hun har sitt daglige virke.

Som kompetansesenter for mennesker i alle aldre, hvor en stor andel har behov for å benytte ASK, har Frambu en oppgave med å medvirke til at rettigheter knyttet til ASK blir ivaretatt. Vi håper at informasjonen på denne nettsiden medvirker til at du bidrar til å oppfylle de samme rettighetene i ditt arbeid.

Referanser

  1. Tetzchner, S. v. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. En innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk.

  2. Vygotsky, L. (1976) Tænkning og sprog I-II. København. Hans Rietzels forlag.

  3. Beukelman, D.R. & Mirenda, P. (2013). Augmentative and Alternative Communication Issues for people with Developmental Disabilities. In Beukelman, D.R. & Mirenda, P. (Eds). (4.th ed). Augmentative & Alternative Communication, Supporting Children & Adults with Complex Communication Needs. Baltimore: Brookes Publishing.

  4. Sevcik, R.A. & Romski, M.A. (2002). The role of Language Comprehension in Establishing Early Augmented Conversations. In Reichel, J., Beukelman, D.R. & Light, J.C. (Eds.). Exemplary Practices for beginning Communicators, Implications for AAC. Baltimore: Brookes Publishing.

  5. Lorentzen, P. (2013). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

  6. Tetzchner, S. v. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk,  Kapittel 11 – Begrepsutvikling s.401- 457

  7. Light, J. (1989). Toward a definition of Communicative Competence for Individuals Using Augmentative and Alternative Communication Systems , Augmentative and Alternative Communication, Vol. 5, No. 2 , p. 137-144

  8. Midtlin, H. S., Næss, K.-A. B., Taxt, T., & Karlsen, A. V. ( 2014). What communication strategies do AAC users want their communication partners to use? A preliminary study. Disability and Rehabilitation, Early Online 1-8

Publisert: 03.03.2016

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs