18 16

Kreatinmangeltilstander

Medisinsk beskrivelse

Det finnes tre medfødte kreatinmangeltilstander. En av dem er kreatintransporterdefekt. De to andre er kreatinsyntesedefektene som gir mangel på guanidinoacetat metyltransferase (GAMT) og L-arginin:glycin amidinotransferase (AGAT). Alle tre tilstandene fører til kreatinmangel i hjernen som gir varierende grad av utviklingshemming, språkforsinkelse og epilepsi. Økt aktivitetsnivå og autistiske trekk er også beskrevet.

Forekomst
Kreatintransporterdefekt er den hyppigst forekommende kreatinmangeltilstanden. Rundt en pr 100 000 har denne. Sannsynligvis er diagnosen betydelig underdiagnostisert. Man regner at 1-5% av tilfellene med kjønnsbundet utviklingshemning skyldes kreatintransporterdefekt (1). Det er beskrevet rundt 50 tilfeller av guanidinoacetat metyltransferase på verdensbasis (2). L-arginin:glycin amidinotransferase er kun beskrevet hos en håndfull personer (3).

Årsak
Kreatin er nødvendig for å lagre og bruke energi på riktig måte. Mangel på kreatin rammer særlig organer som er avhengig av stor energitilførsel, som hjernen og musklene.

Ved kreatintransporterdefekt lages kreatin på riktig måte i nyre, bukspyttkjertel og lever, men transporten over blod/hjernebarrieren er forstyrret. Det påvises lite kreatin i hjernen. Noe kreatin blir likevel laget i hjernen. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt.

Mutasjon i GATM-genet forårsaker mangel på enzymet L-arginin:glycin amidinotransferase (AGAT). Enzymet er nødvendig i det første steget av to for dannelsen av kreatin. Mutasjon i GAMT-genet forårsaker mangel på enzymet guanidinoacetat methyltransferase (GAMT). Enzymet er nødvendig i dannelsen av kreatin og kontrollerer det andre steget i dannelsen av dette.

Arvelighet
Kreatintransporterdefekt arves kjønnsbundet, mens GAMT og AGAT arves autosmalt recessivt (vikende).

Symptomer og forløp
Symptomene på de tre diagnosene ligner på hverandre. Sen psykomotorisk utvikling er ofte det første symptomet. Ofte ses også en grad av muskulær hypotoni. Språket kommer ofte ikke til rett tid.

Ved kreatintransporterdefekt er det et vidt spekter, fra lett til alvorlig utviklingshemning, språkvansker, autistiske trekk og epilepsi i 50 % av tilfellene. Gutter med diagnosen er ofte kortvokste med lette avvikende ansiktstrekk. Enkelte kan ha et lite hode (mikrokefali). Hjerterytmeforstyrrelse er også beskrevet (4). Jenter kan ha lett grad av utviklingshemming, lærevansker og adferdsproblemer.

Ved guanidinoacetat metyltransferase-mangel beskrives utviklingshemming, som regel i alvorlig grad. Nedsatt muskelspenst (hypotoni) og epilepsi er vanlig, og autismelignende adferd beskrives også. Tics og andre ufrivillige bevegelser (dystonier) er beskrevet hos nær halvparten (5). Ved L-arginine:glycine amidinotransferase-mangel rammes først og fremst hjernen. De få som har denne diagnosen, viser sen psykomotorisk utvikling, utviklingshemming i lett til moderat grad og sen språkutvikling. Spise- og ernæringsvansker, epilepsi og autistiske trekk er også beskrevet.

Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av genetisk undersøkelse med påvisning av mutasjon i CLC-genet. Blod og urinprøver kan gi mistanke. Økt forekomst av kreatin i urinen (over 1.5) gir mistanke om kreatintransporterdefekt. Avansert billedfremstilling ved hjelp av magnetisk resonans spektroskopi kan påvise kreatinmangel i hjernen og styrker mistanken om en medfødt kreatintransporterdefekt.
Nedsatt konsentrasjon av guanidinoacetat i blod og urin gir mistanke om enten AGAT- eller GAMT-mangel.

Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling for kreatintransporterdefekt. Hos gutter med kjønnsbundet kreatintransporterdefekt vil ikke kreatintilskudd alene påvirke sykdomsforløpet, ettersom det ikke fører til økt kreatin i hjernen. Hos jenter med kreatintransporterdefekt med vanskelig behandlingsbar epilepsi har enkelte forsøk vist at anfallssituasjonen kan bedres med tilskudd av arginin og glycin (6). Enkelte studier viser at tilskudd av kreatin ved diagnosestart kan bedre hypotoni og epilepsi, men ikke hindre utviklingshemning.

AGAT- og GAMT-mangel behandles med tilskudd av kreatinmonohydtat for å øke konsentrasjonen av kreatin i hjernen. Ved GAMT-mangel kan tilskudd av ornitin og diettrestriksjon av arginin også komme på tale. Ved AGAT-mangel ser det ut til at kreatininntak tidlig ser ut til å kunne forhindre senfølger (7).

Referanser

  1. Disorders of Creatine Transport and Metabolism. Nicola Longo et al Am J genet 2011
  2. Creatine Deficiency Syndomes Sylvia Stockler-Ipsiroglu
  3. Disorders of Creatine Transport and Metabolism. Nicola Longo et al Am J genet 2011
  4. Genetics Home Reference X linked creatine deficiency
  5. Genetics Home Reference Guanidinoacetat metyltransferase 
  6. Genereviews Creatin deficiency syndromes 
  7. Orpha.net Arginine:glycine amidinotransferase 


Denne teksten ble sist faglig oppdatert i juni 2016



Publisert: 03.11.2017