18 16

PLA2G6-assosiert nevrodegenerativ sykdom

Beskrivelse av diagnosen

PLA2G6-assosiert nevrodegenerativ sykdom er en av flere alvorlig fremadskridende sykdommer med økt jernavleiring i hjernens dype kjerner (basalganglier). Disse kalles neurodegeneration with brain iron accumulation (NBIA) på engelsk.

Figur som viser hvor i hjernen basalgangligene finnes
Det finnes flere uttrykksvarianter av PLA2G6-assosiert nevrodegenerativ sykdom: infantil nevroaksonal dystrofi (iNAD),  atypisk nevroaksonal dystrofi (aNAD) og en form for dystonisk parkinsonisme. 
 
Forekomst
Selv om PLAN er den nest mest forekommende NBIA-undergruppen, er tilstanden svært sjelden. Vi kjenner bare til en håndfull tilfeller i Norge.
 
Figur som viser forekomst av diagnosen
Årsak
Tilstandene skyldes en feil i genet PLA2G6 på den lange armen av kromosom 22. Genfeilen medfører forandringer i omsetningen av fettsyrer med avvik i både det sentrale og det perifere nervesystem med et spesielt utseende ved mikroskopisk undersøkelse. Det finnes flere sykdomssuttrykk (fenotyper): infantil nevraksonal dystrofi (iNAD), atypisk nevraksonal dystrofi (aNAD) og PLA2G6-assosiert dystoni parkinsonisme.

Arvelighet
Sykdommen arves autosomalt recessivt (vikende), dvs. at begge foreldre må være bærere av arveanlegget for at barnet skal få den. Gjentagelsesrisiko for paret er 25 % i hvert nytt svangerskap. Sykdommen kan også skyldes spontane endringer (mutasjoner) i genet.

Symptomer, komplikasjoner og forløp
Infantil nevroaxonal dystrofi (iNAD) er en fremadskridende, nevrologisk sykdom som påvirker både sentralnervesystemet og perifere nerver. Sykdommen oppdages vanligvis i 1/2-2 års alder. Et tidligere normalt utviklet spedbarn mister gradvis motoriske og mentale ferdigheter. Eventuell krabbeevne eller gangfunksjon blir svakere, mer ustødig (ataktisk), koordinasjon av bevegelser blir dårligere og mer rykkete, stemme/tale blir utydelig (dysartri) og spising/svelging blir vanskelig (dysfagi). Muskulaturen i barnets torso blir slapp (trunkal hypotoni) og gradvis vil musklene i armer og ben strammes (spastisitet) og lammes. Barnet kan ha svært livlige senereflekser tidlig i sykdommen, men disse avtar og forsvinner over tid. Etter hvert blir også barnets syn dårligere på grunn av svinn av synsnerven og andre øyeproblemer som skjeling, og rykkvise øyebevegelser forekommer. Enkelte kan få epileptiske anfall. Disse kan oppdages med EEG (elektroencefalogram). Mange av barna med denne sykdommen lever ikke forbi skolealder, men med god oppfølging og forebygging av komplikasjoner,  som luftveisinfeksjoner, kan leveutsiktene forbedres. Sykdommen er muligens beslektet med metakromatisk leukodystrofi (MLD), Schindlers sykdom og PKAN (tidligere Hallervorden-Spatz sykdom), som kan være differensialdiagnoser.

Atypisk nevraksonal dystrofi (aNAD) oppdages som regel etter 3 års alder og har en langsommere progresjon enn iNAD. Barn med aNAD kan ha problemer med tale og språk, syn (som ved iNAD), ufrivillige bevegelser (dystoni) og endringer i øyebevegelsene, svekkede kognitive ferdigheter og psykiatriske symptomer. De motoriske plagene blir etterhvert større. Spesielt vanskelig blir gangen, strekke-refleksene som tidligere var livlige avtar og forsvinner, og armer og ben kan innta uvanlige stillinger på grunn av økt stramming i muskulaturen (spastisitet).
 
PLA2G6-assosiert dystoni parkinsonisme. Ungdommene som får denne sykdommen  har ofte ufrivillige bevegelser, øyebevegelsesavvik og parkinsonlignende trekk som muskelstivhet (rigiditet), bevegelseshemning (hypokinesi) og skjelving. Disse personene kan streve med gangen og med ustøhet, kognitiv svikt og psykiatriske symptomer som depresjon, atferds- og personlighetsendringer og hallusinasjoner.

Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av det kliniske bildet sammen med bortfall av reflekser og nedsatt synsnervefunksjon (VEP). Tendens til epileptiske anfall kan sees ved EEG-undersøkelse, som tidlig viser en spesielt rask bakgrunnsaktivitet. Dette kan støtte diagnosen. Billeddiagnostikk med magnetskanning av hjernen (MR) kan vise svinn av lillehjernen og mørke områder i såkalt T2-vektede bilder som svarer til tap av nerveceller i lillehjernen. Hos ca. halvparten av pasientene kan man se jernavleiring i basalgangliene (dype kjernestrukturer i hjernen), men ikke i et «eye of the tiger» mønster som ved PKAN (pantotenat kinase-assosiert nevrodegenerasjon). Prøver tatt av en perifer nerve (gjerne på leggen), fra øyeslimhinne eller bicepsmuskel kan vise karakteristiske, oppsvulmede nervetråder.

Behandling
Det finnes per i dag ingen helbredende behandling for tilstanden. Funksjonsorienterte tiltak rettet mot optimal bruk av gjenværende ferdigheter og muligheter må tilrettelegges raskt og på tverrfaglig basis. Lindrende behandling blir aktuelt etter hvert.
PLA2G6-assosiert dystoni parkinsonisme kan være dopaminresponsiv og pasientene kan ha nytte av dopaminerg behandling.
 

Takk til Selma Evenstad for bistand i utarbeidelsen av diagnoseomtalen.  
 

 
Denne teksten ble sist oppdatert i juni 2016.
 
Publisert: 14.10.2016