18 16

Prader-Willis syndrom

Videre utdanning

Det er ikke gjort undersøkelser her til lands på hvor mange med Prader-Willis syndrom som tar videre utdanning etter videregående skole, men det er trolig ikke mange. Uansett hva slags utdanningsløp og nivå man ender på vil man ha behov for mer eller mindre tilrettelegging og oppfølging i arbeidslivet.

Kartlegging av interesser, styrker og muligheter
Ungdom med PWS må få den samme informasjonen og veiledningen fra karriereveileder som andre ungdommer. Interesser, motivasjon og evner er utgangspunktet for valg av videre utdanning og yrke. Gjennom arbeidspraksis- utplasseringer i løpet av ungdomsskolen og videregående skole, vil ungdommen kunne prøve ut sider ved seg selv for å få erfaringer. NAV bør kontaktes tidlig for å bidra med kompetanse om arbeidslivet og muligheter for tilrettelegging. Samarbeidet med NAV vil kunne bidra til et mer målrettet og helhetlig opplegg i tiden rundt og etter skolen. Les mer om dette på NAV sine sider og under menypunktet Arbeid og dagtilbud.

Grunnutdanning
Har man ikke en gjennomført grunnutdanning (til og med videregående opplæring), anbefales det at man tar så mye av dette man kan klare. Det man gjennomfører av videregående opplæring vil man få dokumentert i form av kompetansebevis. Fullføres et helt løp, vil man få vitnemål og studiekompetanse, eller fagbrev om en velger yrkesfag. Det er også mulig å ta deler av et fagbrev (lærekandidat). Mange utdanningstilbud kan tas nettbasert, og kan dermed være lettere å kombinere med jobb (2).

Realkompetanse
Har man yrkeserfaring fra tidligere, har man sannsynligvis kvalifikasjoner som også er relevante for andre jobber. Dette er en del av realkompetansen man kan få dokumentert og verdsatt. Verdsetting kan være i form av utvidet attest fra tidligere arbeidsgiver, eller vurdert og dokumentert kunnskap i forhold til læreplaner i videregående opplæring. Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse kan også være aktuelt for å søke alternativt opptak ved en bestemt høyskole (1). NAV kan gi nærmere informasjon om hvor man kan få informasjon og vurdering av realkompetanse i sitt distrikt. Vox-nasjonalt senter for læring i arbeidslivet har informasjon om hva vurdering av realkompetanse går ut på.

Folkehøyskole
Folkehøyskole vil for mange kunne fungere som et springbrett fra en tilværelse med sine foreldre rundt seg til et mer selvstendig liv med de utfordringer det medfører. Folkehøyskole representerer frigjøring fra foreldrene, og kan være et trygt sted for trening i sosiale ferdigheter og bokompetanse. Det kan også være en fin introduksjon til og opplæring i forhold til fritidsaktiviteter. Frambus erfaring er at flere med PWS har stor nytte av et slikt modningsår, enten mens man går på videregående skole eller før man starter yrkeslivet sitt. På folkehøyskoler blir man del av et sosialt nettverk, som for mange vil vedvare etter endt skoleår. Noen folkehøyskoler tilbyr tilrettelagte linjer hvis man har behov for ekstra støtte og hjelp i hverdagen. Det finnes flere tilskuddsordninger. En oversikt over disse og samt de ulike skolene som finnes finner du på www.folkehogskole.no. Vær klar over at det ofte er lang ventetid. Det lønner seg derfor å søke i god tid.

Ytterligere kvalifisering
NAV har ansvar for å bistå arbeidssøkere med tjenester og tiltak som blir vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulighetene til å få jobb. NAV kan tilby yrkesrettet kvalifisering gjennom for eksempel AMO-kurs. Arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan ha rettigheter i folketrygden som også kan gi muligheter for at utdanning kan være ett av flere aktuelle tiltak. Man kan henvende seg til NAV lokalt om hvilke muligheter man har ut i fra sin situasjon i arbeidsmarkedet.

Utdanning som attføring
Folketrygdloven § 11-6 setter en generell tidsbegrensning på tre år for ytelser til attføring i forbindelse med utdanning. Det kan gjøres unntak fra tidsbegrensningen dersom den som søker har sykdom, skade eller lyte som gjør at vedkommende ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år, og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den utdanningssituasjonen som andre er i. Skolegang som attføring gis vanligvis ikke til personer under 26 år, men det samme unntaket kan gjelde også her, altså at man er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre. Attføringspenger har en nedre aldersgrense på 19 år.

Voksenopplæring
Voksenopplæring drives både innenfor det offentlige utdanningssystemet, i studieforbund, folkehøgskoler, fjernundervisningsinstitusjoner og som arbeidsmarkedsopplæring organisert gjennom NAV. De administrative bestemmelsene om hvem som har ansvar på de forskjellige områdene, og hvem som kan få statsstøtte til å drive voksenopplæring, står i voksenopplæringsloven.

Uførepensjon
Dersom det ikke er utsikt til bedring av arbeidsevnen og/eller inntektsevnen, verken på kort eller lengre sikt, kan det innvilges uførepensjon. Hensiktsmessig behandling og attføring må være prøvd, og hovedregelen er at inntekstevnen må være varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Tidsbegrenset uførestønad er relativt nytt. Vilkårene er de samme som ved varig uførepensjon, men forskjellen er at ved tidsbegrenset uførestønad kan fremtidig inntektsevne ikke utelukkes. Stønaden gis for ett til inntil fire år.

Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon, og har en annen beregningsmåte enn tidsbegrenset uførestønad. Personer som er født uføre, og personer som blir uføre før fylte 26 år, kan få en spesiell tilleggspensjon. Ved delvis uførhet blir uførepensjonen tilsvarende redusert (gradert uførepensjon).

En uførepensjonist har ”hvilende pensjonsrett” i fem år hvis man vil forsøke seg i arbeid. Det betyr at dersom et nytt forsøk i arbeidslivet ikke kan fungere, kan en innen femårsfristen gå tilbake til uførepensjon uten ny søknadsrunde (3).

Se Navs hjemmeside for mer detaljerte opplysninger om uførepenger.



Referanser

  • Utdanningsdirektoratet, retningslinjer for elever og privatister som trenger spesielle tiltak og særskilt tilrettelegging ved eksamen. 1996. 
  • Forskningsdepartementet, U.-o., Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Regelverk, prosedyrer og prosesser. 2004. 
  • Eikrem, T. Jungelhåndboka 2008. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Rettighetssenteret

 

Publisert: 16.12.2014