18 16

Tema

Avlastning

I motsetning til omsorgspenger og pleiepenger som kommer fra folketrygden, innvilges avlastning fra kommunen og kommer inn under Lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav b.

Hva er avlastning?
Avlastning er en kommunal ordning. Foreldre som har omfattende omsorgsarbeid for et barn som har en sjelden og lite kjent diagnose, har rett til å få avlastning. Avlastning innebærer at kommunen betaler en eller flere personer for å ta seg av barnet ditt til avtalte tider.
Avlastning skal bidra til å gjøre det mulig for deg å opprettholde gode familieforhold og bevare ditt sosiale nettverk samtidig som du skal være i stand til å gi barnet ditt tilfredsstillende omsorg.

Hensikten med avlastning er å:

  • hindre at du blir utmattet av omsorgsarbeidet 
  • gi deg nødvendig og regelmessig fritid og ferie 
  • gi deg mulighet til å leve et liv med ”vanlige” aktiviteter
  • være til nytte og glede for barnet ditt
  • gi trygghet og kontinuitet 
  • gi mer tid og overskudd til eventuelle søsken

Avlastning ytes i tillegg til andre tjenester barnet ditt trenger.
Avlastning er gratis. Det vil si at foreldre ikke skal betale noe for selve avlastningen. Det skal heller ikke betales for reise til, fra eller under avlastningen, mat, toalettartikler, aktiviteter og lignende verken for barnet eller privat eller ansatt avlaster. Avlaster mottar kostnadsdekning fra kommunen. Spesielt kostnadskrevende aktiviteter kan belastes foreldre etter nærmere avtale.

Hvordan fungerer avlastning i praksis?
Avlastning kan vare fra noen timer til flere dager i strekk. Den kan foregå om dagen, om natten eller på døgnbasis. Avlastning kan foregå på ulike steder:

  • Hjemme hos deg og familien (En person kan komme hjem til deg og være sammen med barnet mens du og/eller resten av familien enten er hjemme, går ut en tur eller er bortreist.)
  • I annet privat hjem (Barnet kan være sammen med avlaster i dennes hjem og eventuelt. sammen med avlasters familie. Dette er en form som er mye brukt.)
  • I avlastningsbolig (Barnet kan være sammen med andre i en leilighet eller et hus med personale ansatt av kommunen. For barn med sjelden og lite kjente diagnoser er det viktig at personalet er stabilt. Dette kan komme i konflikt med fleksibilitet i forhold til når foreldre ønsker avlastning. I slike sammenhenger må foreldre være forberedt på å velge.)
  • Avlastning kan også foregå på andre måter dersom familien og kommunen i fellesskap finner frem til at det er den beste løsningen.

Selv om avlastning først og fremst er en ordning som skal hjelpe foreldre, er det viktig at den tilfredsstiller barnets behov. Det vil ikke være noen reel avlastning dersom du ikke føler deg trygg på at barnet har det bra. Barn med sjeldne og lite kjente diagnoser har en tilmålt levetid og det er spesielt viktig at de får ha optimal kvalitet og innhold i tiden de har.
Foreldre må tenke gjennom på hvilken måte avlastningen skal foregå for å imøtekomme familiens og barnets behov best mulig. Snakk gjerne med andre foreldre i samme situasjon og/eller fagpersoner du har tillit til.

Overveielser:
Er avlastning viktig?

For mange foreldre er det en barriere å ta i mot avlastning. De fleste tar det som en selvfølge at de skal klare å ta seg av barna sine selv og opplever det som et nederlag å ikke ”makte” foreldreomsorgen fullt ut. Noen er også redde for at barnevernet skal koples inn, dersom de ber om hjelp.
Enkelte foreldre forteller om kommentarer fra naboer og familie: ”Vi kunne også gjerne tenkt oss en barnefri helg innimellom”, - ”så heldige dere er..” og lignende uttalelser. Dette vil være en ubehagelig opplevelse for foreldre og kan gi en følelse av at de burde ha dårlig samvittighet. Tanken på hva familien og naboen vil si kan bidra til at foreldre kvier seg for å ta i mot avlastning.
Foreldre forteller at de synes at det er nyttig å drøfte avlastning med andre foreldre som har erfaring med bruk av avlastning. De fleste foreldre som får avlastning, opplever at de skulle ha tatt imot denne hjelpen mye tidligere. Frambus erfaring er at jo lenger nede og jo mer utslitt foreldre er når de endelig ber om hjelp, desto vanskeligere er det og desto lengre tid tar det å komme til krefter igjen.
Det å ta i mot avlastning kan være en god hjelp for å kunne ivareta søsken, parforhold, familie, venner og fritidsaktiviteter. Avlastning kan gi mulighet for søvn, hvile og av og til å kunne drikke kaffekoppen i ro og fred.

Hvem skal være privat avlaster?
Hvis avlastningen skal skje i et privat hjem, må du vurdere om dette skal være i ditt eget hjem eller i avlasterens hjem. Du må også vurdere om avlasteren skal være en i familien.
Mange familier føler at det er tryggest å bruke noen i familien som avlaster. I Sosialtjenesteloven står det ikke noe om hvem som kan eller ikke kan være avlastere. Dette betyr at familiemedlemmer (voksne søsken, besteforeldre, tanter eller onkler osv.) kan være avlastere. Frambu er kjent med at noen kommuner er tilbakeholdne med å godkjenne familie som avlastere. Frambu kan ikke se at det er dekning i Sosialtjenesteloven for å avslå dette på et prinsipielt grunnlag.
Ved bruk av familie som avlastere, kan uformell avlastning og sosialt samvær som ellers ville vært der, bli redusert. Det kan også være vanskelig å ha et profesjonelt forhold til egen familie. Ofte strekker foreldrene seg for å imøtekomme avlasterens behov, eller avlasteren tar på seg for mye. Det kan være vanskelig å ta opp misnøye med familiemedlemmer begge veier. Likevel synes mange foreldre at det er lettere å begynne med avlastning på denne måten.
Mange foreldre ønsker at avlasteren er en som kjenner barnet. Det kan være aktuelt å få noen fra barnhagen/skolen/SFO eller venner/naboer til å være avlaster. Du har mulighet til å foreslå hvem du ønsker som avlaster, men kommunen må godkjenne vedkommende. Hvis du ikke selv vet om noen som kan være avlaster, har kommunen ansvar for å finne en person, eller finne frem til en annen løsning i samråd med familien. Når avlastning er innvilget, må kommunen sørge for at ordningen praktisk blir gjennomført.

Hvordan betales privat avlastning?
Private avlastere lønnes vanligvis tilsvarende laveste lønnstrinn som kommunal hjemmehjelp. Helgeavlastning lønnes som regel utfra et fastsatt antall timer pr. dag – ikke for alle timer. Barn med sjeldne og lite kjente diagnoser krever nesten alltid kontinuerlig tilsyn, omsorg og mye praktisk hjelp hele dagen og til dels også om natten. Dette betyr at det i mange tilfeller kan være aktuelt å vurdere avlønning for et høyere antall timer enn det som er vanlig. Fordi arbeidsoppgavene er så omfattende, kan det også i noen sammenhenger være aktuelt å vurdere en høyere timelønn enn vanlig.
Frambu er opptatt av at foreldre til barn med sjeldne og lite kjente diagnoser skal unngå å komme i en form for takknemlighetsgjeld til personer de er helt avhengig av. Dette utgjør en tilleggsbelastning i en allerede hardt prøvet hverdag med sterkt omsorgstrengende barn.

Skal avlastningen være i et privat hjem eller i en avlastningsbolig?
Det vil være individuelle vurderinger som ligger bak en slik beslutning. Noen ganger kan avlastning i bolig oppleves som et lite individuelt tilpasset opplegg. I en bolig vil det oftest være andre barn tilstede og personalet vil variere utfra bl.a. turnusordninger. Dette kan være for ustabilt og urolig for noen barn. For andre kan det være en fordel å være i en større sammenheng. Det kan gi sosial samhørighet med andre barn, og det kan være en fordel at flere ansatte personer lærer seg å kjenne barnet.

Avlastning for søsken
I noen familier som har barn med sjeldne og lite kjente diagnoser, der det også er søsken, kan det være en god løsning at det friske søskenet er den som kommer på avlastning – enten i stedet for eller i tillegg til det funksjonshemmede barnet. En slik ordning er det også åpning for i Sosialtjenesteloven.

Hvem bestemmer hvor mye avlastning du skal få og hvordan den skal gjennomføres?
Dine vurderinger av hvordan du ønsker avlastningen gjennomført, må kommer frem i søknaden om avlastning. Kommunen er i Sosialtjenesteloven pålagt å ”legge stor vekt på hva brukeren mener”. Det er likevel kommunen som bestemmer hvor mye avlastning du får og hvordan den skal gjennomføres.
Noen kommuner presentrer en ”standardløsning” for avlastning, som f. eks. at avlastning bare kan foregå i avlastningsbolig eller at det ikke finnes avlastningsboliger i kommunen. Det er viktig å kjenne til at hele Sosialtjenesteloven bygger på at det skal foretas en individuell vurdering av hvert enkelt barn og families behov. Det betyr at hvis du får et avlastningstilbud som du mener ikke dekker ditt og/eller barnets behov, bør du ta dette opp med kommunen. Skulle du ikke lykkes i å finne frem til en løsning i samråd med kommunen, har du mulighet til å anke saken inn for Fylkesmannen.

Hva må du gjøre for å få avlastning?
Det er kommunen som innvilger avlastning. Kommunene er ulikt organisert. Det er derfor lurt å ringe kommunen før du søker og spørre hvor søknaden skal sendes og om det er nødvendig å benytte et spesielt skjema. Søknaden må omfatte en beskrivelse av avlastningsbehovet og hvordan dette ønskes dekket. Barnets tilstand må dokumenteres.

Tips om hvordan du kan gå frem for å beskrive din situasjon, finner du under vår omtale av hjelpestønad og omsorgslønn.

Saksgang
Kommunen vurderer din søknad om avlastning og fatter et enkeltvedtak i saken. Vedtaket skal ha en begrunnelse. Det er en forutsetning at det går frem av svaret hva kommunen har lagt vekt på i den skjønnsmessige vurderingen av søknaden din. Dersom det er fastslått at du har behov for avlastning, kan ikke kommunen avslå søknaden med begrunnelse om kommunen har dårlig økonomi. Hvis du får avslag på søknaden eller ikke får avlastning i det omfang eller på den måten du ønsker, kan du klage.

Avlastning i forhold til hjelpestønad
Dersom du har fått innvilget hjelpestønad, kan denne bli redusert dersom omfanget på avlastningen er ”vesentlig.”  Det er naturlig å vurdere reduksjon, dersom barnet er mer på avlastning enn hjemme. Det er imidlertid ingen automatikk i at hjelpestønaden reduseres, selv med 50 % avlastning.

Avlastning i forhold til støttekontakt
Avlastning er en ordning for foreldrene. Støttekontakt er en ordning for barnet. Ordningene utfyller hverandre og kan kombineres.

Avlastning i forhold til omsorgslønn
Frambus erfaring er at disse to ordningene ofte kombineres i familier med barn med fremadskridende tilstander.

Avlastning i forhold til praktisk hjelp i hjemmet/personlig assistanse
I noen familier som har barn med en sjelden og lite kjent diagnose, ønsker foreldrene å bruke så mye tid som overhodet mulig sammen med barnet, som har tilmålt levetid. I slike tilfeller kan det være aktuelt å søke om avlastning i form av hjelp til praktisk arbeid i hjemmet. Frambu har erfaring for at de familiene som har fått dette, er svært fornøyd.
Dersom familien har fått en eller annen form for foreldrestyrt personlig assistanse, er det en individuell vurdering hvorvidt avlastning inngår i dette opplegget eller ikke.

 

Publisert: 15.05.2005

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs