18 16

Tema

Omsorgslønn

I motsetning til omsorgspenger og pleiepenger som kommer fra folketrygden, innvilges omsorgslønn fra kommunen og kommer inn under Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6.

Hva er omsorgslønn?
Foreldre med funksjonshemmede barn utfører et omfattende pleie- og omsorgsarbeid i hjemmet når de tar seg av barna. Dersom omsorgsarbeidet du utfører er såkalt særlig tyngende, kan du få omsorgslønn. Formålet med lønnen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for deg som privat omsorgsyter å fortsette med omsorgsarbeidet. Denne ordningen er i hovedsak ikke koplet til om du må være borte fra arbeid eller ikke. Omsorgslønn beskattes som vanlig inntekt etter skatteloven.
Mye av den informasjonen du finner nedenfor bygger på rundskriv fra Helse- og Omsorgsdepartementet: Rundskriv I-42/98

Samordning med hjelpestønad
Når du vurderer å søke om omsorgslønn, bør du være klar over at foreldre som har ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov, alltid først skal søke om å få hjelpestønad til barnet fra Folketrygden (se Frambus egen side om hjelpestønad). Det vil si at kommunen kan kreve at du gjør dette. Deretter kan det vurderes om du skal søke om kommunal omsorgslønn. Du kan likevel velge å søke om omsorgslønn parallelt med hjelpestønad. Kommunen kan ikke vente med å behandle en søknad om omsorgslønn til Folketrygden har behandlet søknaden om hjelpestønad. Den kan imidlertid la det gå frem av vedtaket om omsorgslønn at det kan bli endret dersom hjelpestønad blir innvilget.

Kommunen kan ta hensyn til innvilget hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. Det vil si at kommunen kan trekke fra hjelpestønaden du evt. får fra Folketrygden hvis denne er gitt for samme omsorgsarbeid. Vanligvis vil verken hjelpestønad eller omsorgslønn gi full betaling for det omsorgsarbeidet som faktisk utføres. Kommunen kan derfor velge å la familien beholde både hjelpestønad og omsorgslønn. I rundskriv I-42/98 om omsorgslønn hevdes det at kommunen ikke bør avkorte omsorgslønnen med mindre omsorgslønnen og hjelpestønaden tilsammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Det kan være nyttig å vise til dette dersom du kommer i diskusjoner med kommunen.

Økonomisk behovsprøving?
Ved innvilgelse og fastsettelse av omsorgslønn skal kommunen ikke ta hensyn til dine eller familiens økonomiske forhold, - bortsett fra eventuelt innvilget hjelpestønad. Det foretas ingen økonomisk behovsprøving av familien. Det er barnets ekstra pleiebehov og dermed mengden av ekstraarbeid som vurderes. Tap av arbeidsinntekt kan imidlertid også påvirke innvilgningen av hjelpestønad og skal tas med i søknaden.

Hvem kan få omsorgslønn?
Det er fire hovedmomenter som vurderes når kommunen skal avgjøre om du skal få omsorgslønn for det omsorgsarbeidet du utfører:
1. at omsorgsarbeidet er særlig tyngende
2. at omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver
3. om din omsorg er den beste løsningen for barnet
4. kommunens egne ressurser (det vil si hva slags andre hjelpetilbud de har)

Disse momentene er de viktigste, men det er også andre momenter som kan tale for eller imot omsorgslønn. De fire momentene er heller ikke vilkår for å få omsorgslønn. Kommunen kan derfor velge å tilby deg omsorgslønn selv om ikke alle disse momentene foreligger. Momentene tilsvarer kriteriene for å få innvilget hjelpestønad fra Folketrygden, og de kan utdypes som følger:

Moment 1. Særlig tyngende omsorgsarbeid
Dette er et viktig moment. Særlig tyngende omsorgsarbeid er arbeid som er vesentlig mer omfattende enn et barn ville trengt dersom det var ”friskt”. Omsorgsarbeidet ditt må ha et visst omfang for at det skal bli regnet som særlig tyngende. I denne vurderingen legger kommunen vekt på:

  • om du utfører omsorgsarbeidet mange timer per måned (det er ikke fastsatt bestemte krav til antall timer)
  • om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig
  • om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
  • hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid, dvs. om det skjer i perioder eller kontinuerlig
  • om omsorgsarbeidet har vart eller er forventet å vare i lang tid
  • om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid
  • om du har omsorg for mer enn én person
  • om du har omsorgsplikt
  • om du har inntektstap

Til de to siste punktene kan følgende sies:
Foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Ellers har ingen rettslig plikt til å ta på seg omsorgsarbeid for andre. Siden foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn, vil det bare være aktuelt med omsorgslønn dersom omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder. For å klarlegge hvilke omsorgsoppgaver som normalt må forventes på forskjellige alderstrinn, kan det være aktuelt å spørre fagpersoner om barns oppvekst og utvikling, for eksempel ved helsestasjoner, barnehager eller skoler.

I vurderingen av om du har inntektstap har det betydning om omsorgsarbeidet fører til at du må slutte i ditt vanlige arbeid, må arbeide mindre enn før eller ikke kan begynne i en vanlig stilling. Inntektstap er imidlertid ikke et vilkår for å få omsorgslønn. Omsorgsarbeidet ditt kan være særlig tyngende selv om du ikke har inntektstap. Det at du har inntektsgivende arbeid eller trygd fra Folketrygden ved siden av omsorgsarbeidet gir ikke grunn til å avslå en søknad om omsorgslønn. På den annen side er inntektstap ofte et tegn på at omsorgsarbeidet er særlig tyngende og kan medvirke til at du får omsorgslønn.

Moment 2. Nødvendige omsorgsoppgaver
Dersom barnet ditt er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har det krav på tjenester fra kommunen. I såfall vurderes det som nødvendig at barnet som trenger omsorgen får hjelp. Spørsmålet er da ikke om barnet skal få tjenester, men hvilken form tjenestene skal ha. I rundskrivet om omsorgslønn heter det at ikke alle former for omsorgsarbeid bør gi grunnlag for omsorgslønn. En forutsetning er at du utfører omsorgsarbeid som ellers ville høre inn under helse- eller sosialtjenesten i kommunen. Omsorgsarbeid som det bør gis omsorgslønn for, er for eksempel hjelp til personlig pleie som kroppsvask og mating, nødvendig hjelp til praktiske oppgaver som innkjøp, matlaging og rengjøring samt generelt tilsyn (som ansatte i kommunen måtte utført dersom du ikke gjorde det).

Moment 3. Er din omsorg den beste løsningen for barnet?
Ett av formålene med sosialtjenesteloven er at barnet ditt skal få et samlet tjenestetilbud som på best mulig måte dekker de behovene det har. Det er derfor en forutsetning for å tilby omsorgslønn at dette er det beste alternativet for barnet. Det er et grunnleggende prinsipp at barn skal vokse opp hos sine foreldre dersom dette er mulig (jfr. barneloven). Omsorgslønn kan bidra til at barn med omfattende funksjonshemminger kan få mest mulig hjelp fra foreldrene, og dermed til at familien blir mindre avhengig av hjelp fra kommunale tjenesteytere.

Moment 4. Kommunens andre ressurser/hjelpetilbud
Omsorgslønn vurderes i forhold til om de andre tjenestetilbud kommunen har er tilstrekkelige og passelige for barnet og familiens situasjon.

Ulik kommunal praksis
Alle kommuner plikter å sette av ”realistiske midler” til omsorgslønn på sitt budsjett. Kommunen kan ikke avslå søknaden din om omsorgslønn med den begrunnelse at dette ikke er gjordt (hvis du ellers oppfyller vilkårene). Likevel er det opp til kommunen selv å bestemme hvor mye den setter av. Kommunen kan legge en viss vekt på sin egen økonomi i vurderingen av:
- om du skal få omsorgslønn
- hvor mange timer kommunen skal betale for
- hvilken timelønn du eventuelt skal få.

Dette gjør at det blir stor forskjellsbehandling i ulike kommuner og at omsorgslønnen blir mindre ”rettighetsorientert” enn andre ordninger. I valget mellom omsorgslønn og andre tjenesteformer (for eksempel hjemmehjelp/hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistent, avlastning, støttekontakt) kan kommunen ta hensyn til hva den mener er økonomisk ”mest formålstjenlig”.

Kan du få omsorgslønn når du har omsorgsplikt for barnet ditt?
Alle foreldre har omsorgsplikt for sine barn. Likevel kan den ekstraomsorgen barn med sjeldne og lite kjente diagnoser krever, bli så stor at det ikke kan forventes at foreldrene skal utføre denne omsorgen uten støtte fra hjelpeapparatet. Mange foreldre prioriterer dessuten omsorgsarbeidet med barna fremfor egen jobb, og de kan av den grunn komme til å tape inntekt. I tillegg kan dette omsorgsarbeidet være en stor belastning for foreldrene. Det er derfor ikke urimelig at du mottar omsorgslønn for dette omsorgsarbeidet selv om du har omsorgsplikt for barnet ditt. I omsorgslønnsordningen ligger en aksept for at du sparer kommunen og samfunnet for store summer gjennom det omsorgsarbeidet du utfører.

Hvor lenge kan du få omsorgslønn?
Kommunen bestemmer hvor lenge du får omsorgslønn. Vanligvis innvilges omsorgslønn for relativt kort tid (noen måneder) om gangen. Dette skyldes blant annet at kommunens budsjett for omsorgslønn endres fra år til år. For foreldre til barn med sjeldne og lite kjente diagnoser som regel vil være svært uheldig med vedtak på korte tidsperioder. Det gjør det vanskelig å planlegge tiden, arbeidssituasjonen og økonomien over tid. Foreldrene trenger å slippe å bekymre seg over om de vil ha inntekten om et par måneder eller ikke.

Hva må du gjøre for å få omsorgslønn?
Det er kommunen som forvalter omsorgslønnsordningen. Du må sende en søknad (på eget ark) med begrunnelse og dokumentasjon til den kommunen du bor i.
De ulike kommunene har ulik organisering. Det er derfor lurt å ringe kommunen før du søker og spørre hvor i kommunen du skal sende søknaden.

Saksgang
Kommunen skal vurdere din søknad om omsorgslønn individuelt og treffe et enkeltvedtak i saken. Vedtaket skal ha en begrunnelse. Det er en forutsetning at det går frem av svaret hva kommunen har lagt vekt på i den skjønnsmessige vurderingen av søknaden din.
Dersom du skulle få avslag på søknaden eller er misfornøyd med størrelsen på innvilget lønn, kan du klage til Fylkesmannen. Det finnes mange tilfeller der Fylkesmannen har endret kommunens beslutning, så Frambu anbefaler at du anker saken dersom du ikke får innvilget omsorgslønn.

Tips til søknaden

Hvordan bør du begrunne og dokumentere behovet for omsorgslønn?

Kriteriene for innvilgelse av omsorgslønn fra kommunen tilsvarer kriteriene for å få hjelpestønad fra Folketrygden. Du kan altså begrunne og dokumentere behovet for omsorgslønn på samme måte som for hjelpestønad.

I søknaden bør du legge vekt på følgende tre hovedmomenter:
- ditt/familiens tidsforbruk i forbindelse med pleie av og tilsyn med barnet
- pleietyngden
- ditt/familiens eventuelle tap av arbeidsinntekt på grunn av barnets pleiebehov

I tillegg bør du vurdere:
- graden av funksjonshemming og pleiebehov og dermed
- omfanget av ekstraarbeidet
- om omsorgslønn er den beste løsningen for barnet ditt.

I avsnittene nedenfor er alle disse punktene utdypet. Etter en samlet vurdering av forholdene, tar kommunen den endelige avgjørelsen om hvorvidt du skal få omsorgslønn eller ikke.

1. Tidsforbruk/ekstra pleie
Omfanget av ekstraarbeidet er vesentlig i vurderingen av om du skal få omsorgslønn. Du bør derfor dokumentere hvor mye slikt ekstraarbeid du har. Det anbefaler at du benytter en såkalt ”døgnklokke”. Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time mens du beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Et tips kan være å benytte en diktafon og stadig fortelle høyt hva det er du foretar deg - for eksempel: ”skifte bleie på Ole... det tar x antall minutter...”. Tilsvarende kan du beskrive uken/måneden/året. Spør deg selv hvilke pleieoppgaver du utfører for eksempel én gang i uken eller to ganger i måneden osv.

Sjekkliste
Ta gjerne utgangspunkt i stikkordslisten nedenfor. Den viser forhold som medfører behov for økt pleie, tilsyn og omsorg:

Særlige pleiebehov hos barnet:
- Hel eller delvis manglende evne til å bevege seg
- Hel eller delvis inkontinens
- Hel eller delvis manglende evne til å spise selv
- Hjelp eller tilsyn med av- og påkledning
- Hjelp eller tilsyn ned hensyn til daglig hygiene

Særlige tilsynsbehov hos barnet:
- Inne og/eller ute
- Om dagen og/eller natten
- Ikke slippe av syne/stikker av/skader seg
- Følge til lekekamerater, fritidsaktiviteter
- Manglende evne til å si fra om behandlingstrengende endringer ved sykdom

Særlige behov for stimulering, opplæring, trening:
- Språktrening og -stimulering
- Selvstendighetstrening
- Tilrettelegging for læring
- Fysisk trening og aktivisering
- Motivering
- Utnytte dagliglivets situasjoner

Særlige behov for medisinsk behandling:
- Inhalasjon av medisiner
- Lungedrenasje (aktivisering, banking)
- Oljebad/smøring/bandasjering
- Sug/drenasje i forhold til lunger
- Smertebehandling
- Motorisk trening/kontrakturbehandling/massasje

Spisesituasjonen for barnet:
- Sondeernæring (også gjennom døgnet)
- Kosttilskudd, vitaminer m.m.
- Gulping/oppkast
- Spesiell tilberedning/krav til ernæring
- Tidkrevende mating
- Hyppige måltider/behov for å spise mye
- Passe på at barnet ikke spiser for mye og/eller feil mat

Kontakt med hjelpeapparatet rundt barnet:
- Foreldrenes egen kompetanseheving
- Informasjon til/opplæring av hjelpere
- Kontakt med lege, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, ansatte i barnehage og skole, avlaster(e), assistent(er), trygdekontor, sosialkontor, hjemmetjeneste m.m.
- Deltakelse i ansvarsgruppe
- Kontroller

Andre praktiske arbeidsoppgaver på grunn av barnet:
- Arbeid med ekstra klesvask og annet renhold
- Stell og vedlikehold av medisinske apparater og hjelpemidler
- Skaffe tilveie medisiner, ernæringtilskudd, hjelpemidler, ekstra tøy, osv

Når du har beskrevet hvor mye tid du/familien/eventuelt innleid pleier bruker på de aktuelle pleie- og omsorgsoppgavene (dette kan naturligvis være andre pleieaktiviteter enn de som er nevnt i listen) og summert denne tiden, kan det være nyttig at du får denne fremstillingen bekreftet av barnets lege eller en annen fagperson som kjenner barnets behov godt. Jo bedre pleie- og omsorgsarbeidet er utdypet og begrunnet, desto større er sjansen for at det innvilges omsorgslønn.

Det er ikke alltid enkelt å bedømme hva som er ekstra pleie- og omsorgsbehov og som dermed medfører ekstra pleie- og omsorgsarbeid i forhold til et friskt barn. Jo eldre barnet med en sjelden og lite kjent diagnose er, desto større blir gjerne forskjellen i forhold til friske barn på samme alder. Det viktigste er imidlertid at du beskriver og begrunner det arbeidet som faktisk gjøres.

2. Pleietyngden
Det ekstra tidsforbruket du har i forbindelse med pleie av ditt syke barn er imidlertid ikke det eneste som har betydning for en vurdering av pleiebehovets omfang. I søknaden om omsorgslønn bør du også beskrive pleietyngden, dvs:
- oppgavenes art 
- i hvilken grad du er bundet av oppgavene
- den psykiske belastningen du opplever på grunn av barnets funksjonshemming

3. Tap av arbeidsinntekt
De senere årene har ikke tap av arbeidsinntekt vært avgjørende for innvilgelse av omsorgslønn. Imidlertid kan det være et relevant moment ved vurderingen av pleiebehovets omfang dersom en eller begge foreldrene må redusere arbeidstiden, eller eventuelt bare kan gjenoppta et tidligere fullt arbeid på deltid på grunn av barnets sykdom. Det samme gjelder omfanget av eventuell hjelp som du eller dere selv leier inn og betaler for å utføre tilsynet og/eller pleien. Det kan påvirke beslutningen om tildeling av omsorgslønn.
Du bør altså ta følgende med i søknaden din:
- eventuelt tap av arbeidsinntekt på grunn av at du må ta deg av ditt syke barn
- hvorvidt du må leie hjelp til å utføre tilsynet og/eller pleien.

4. Andre elementer
- Grad av funksjonshemming og pleiebehov og dermed omfanget av omsorgsarbeidet
Når du skal vurdere og beskrive graden av funksjonshemming og pleiebehov, kan det være nyttig å studere avsnittet om hva som skal til for å få de ulike hjelpestønadssatsene. Dette finner du under omtalen av hjelpestønad her på nettsidene våre. For omsorgslønn er det ikke aktuelt å benytte satsene, men selve gradsinndelingen kan være nyttig.

Er omsorgslønn beste løsning?
Utfra bestemmelser i Sosialtjenesteloven skal kommunen legge vekt på hva søkeren selv mener er den riktige og beste løsningen for familien (jfr. Lov om sosiale tjenester § 8.4). De har plikt til å rådføre seg med foreldrene, men det er de som til syvende og sist velger hjelpeform. Det vil si at de kan tilby deg for eksempel hjemmesykepleie for å dekke barnets behov for stell i stedet for å innvilge omsorgslønn slik at du kan utføre dette arbeidet. Det bør imidlertid ligge sterke argumenter til grunn dersom ditt ønske ikke skal imøtekommes.

I søknaden din bør du ta med:
- det grunnleggende prinsipp at barn skal vokse opp hos sine foreldre dersom dette er mulig (jfr barnelovens § 30).
- omsorgslønn kan bidra til at barn med omfattende funksjonshemminger kan få mest mulig hjelp fra foreldrene, og dermed til at:
- familien blir mindre avhengig av hjelp fra kommunale tjenesteytere.

Det er viktig at du er deg bevisst at din og familiens situasjon kan endre seg underveis. Når du søker om omsorgslønn, bør du skrive at dette er den løsningen du/familien ser som den riktige i den situasjonen du/dere nå er i. Dette kan være en måte å sikre seg mot at ditt nåværende ønske brukes mot deg senere dersom behovene dine skulle forandre seg og du ønsker en annen løsning.

Hjelpemidler til å skrive søknaden
Kort oppsummert kan følgende være gode hjelpemidler når du bygger opp argumentasjonen og dokumentasjonen din:
- Døgnklokke utfra lista under temaet ”tidsbruk”
- Kommentarene under tema ”pleietyngde”
- Kriteriene for ulike hjelpestønadssatser til vurdering av grad av pleiebehov (Se mer under hjelpestønad på Frambus nettside)
- Kapittelet ”Hvem som kan få hjelpestønad”

Hvor mange timer får du betalt for hvis du får omsorgslønn?
Kommunen kan i hvert tilfelle vurdere hvor mange timer som skal legges til grunn for betaling av det omsorgsarbeidet du utfører. Omsorgslønnsordningen tar ikke sikte på å gi de som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time de arbeider.
Utgangspunktet for kommunens vurdering er hvor mange timer du utfører ”særlig tyngende omsorgsarbeid”. For personer som ikke har omsorgsplikt, vil dette være omsorgsarbeid som overstiger det som er rimelig å forvente, mens det for foreldre til funksjonshemmede, mindreårige barn vil være omsorgsarbeid som klart overstiger vanlige omsorgspliktoppgaver. Det er viktig at du dokumenterer omfanget av omsorgsarbeidet du utfører når du søker om omsorgslønn.

Hvilken timelønn får du?
Når det gjelder timelønn, er det vanlig praksis at kommunene benytter samme timelønn som for kommunalt ansatte laveste lønnstrinn for en hjemmehjelper. Kommunen står fritt til å avlønne høyere. Mange av oppgavene foreldrene til barn med sjeldne og lite kjente diagnoser utfører, vil være mest sammenlignbare med oppgaver en sykepleier har. I slike tilfeller kan du argumentere overfor kommunen for at arbeidet bør lønnes deretter.

Ved fastsettelse av hvor mye du skal få i omsorgslønn bør det tas hensyn til at du for denne lønnen ikke har rett til sykepenger for de to første ukene når du er syk (den såkalte ”arbeidsgiverperioden”). Det vil si at du mangler en rettighet som ”vanlige” lønnsmottakere har. Dette bør du forsøke å få kompensert gjennom høyere timelønn.
Dersom du er sykemeldt mer enn to uker, vil du imidlertid ha rett til sykepenger i perioden utover de to første ukene. Kommunen er forøvrig ansvarlig for at barnet som trenger omsorg får et forsvarlig tjenestetilbud dersom du i en periode er syk.

Tilknytningsforholdet til kommunen
Tidligere ble det anbefalt at de som mottok omsorgslønn ble regnet som midlertidig ansatt i kommunen. Senere tilføyde regler i arbeidsmiljølovens paragraf 58 A gir forbud mot midlertidig ansettelse. Forutsetningene for et omsorgslønnsforhold, der ansettelsen må kunne avvikles eller endres når omsorgsbehovet faller bort, vil kunne komme i strid med denne lovbestemmelsen. Sosial- og helsedepartementet råder derfor kommunene til å inngå avtaler om såkalt oppdragstakerforhold.
I et oppdragstakerforhold er det viktig at det legges til rette for at du som omsorgsyter sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlastning. I stedet for feriepenger er det også mulig å la omsorgslønnen løpe som vanlig i den tiden du får avlastning. Du bør sørge for å få bestemmelser om disse forholdene inn i en avtale med kommunen.

Pensjonspoeng
Dersom du utøver privat omsorg (minimum 22 timer i uka), er du garantert minimum tre pensjonspoeng per år.

Se også sak av 02.07.2008:  "Kommunen må betale 16 års omsorgslønn".

 

Publisert: 26.01.2014

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs