18 16

Tema

Omsorgspenger

Ordningen administreres av arbeids- og velferdsforvaltning - NAV.

Hva er omsorgspenger?
Omsorgspenger kalles ofte ”sykt barn”-ordningen. Denne ordningen gjør at du kan være hjemme fra jobb når barnet ditt er sykt. Du kan også få omsorgspenger når du må følge barnet til lege, fysioterapeut og lignende, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen. Dette gjelder også dersom du skal delta i møter angående barnets helsesituasjon. Omsorgspengene tilsvarer din vanlige lønn, men er begrenset oppad til 6 G. Omsorgspengene utbetales og regnes som lønnsinntekt/sykepenger, og du betaler skatt for dette beløpet som om det var utbetalt ”normal” lønn. Du får feriepenger på omsorgspengene.

Hvem kan få omsorgspenger?
For å få omsorgspenger må du ha den daglige omsorgen for barnet, enten alene, delt omsorg med den andre forelderen eller delt omsorg med ny ektefelle/samboer/partner som du har felles barn med.
Du som arbeidstaker kan få omsorgspenger når du må være hjemme for å ta deg av barnet eller hvis du må være til stede når barnet er innlagt på sykehus. Du kan også få omsorgspenger dersom den som vanligvis har det daglige tilsynet med barnet blir syk eller må følge et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon.
Dessuten kan du få omsorgspenger dersom barnehagen der barnet går må stenge pga sykdom hos personalet. Du kan videre få omsorgspenger dersom du skal være sammen med barnet ditt på behandlingsreiser til syden arrangert av norske helsemyndigheter.
Hvis barnet ditt skal til utredning eller skal innlegges på sykehus, er det foreldrene som avgjør hvem som evt. skal følge barnet. Hvis den ene av foreldrene er hjemmeværende og ønsker å følge barnet, har den andre, som arbeidstaker, rett til omsorgspenger dersom han/hun dermed må ta seg av barnets friske søsken.

Forutsetter minimumsinntekt
For å kunne motta omsorgspenger, må du ha en arbeidsinntekt på minimum ½ G (folketrygdens grunnbeløp) og vært ansatt minst 2 uker umiddelbart før fraværet. De samme reglene gjelder her som for sykepenger. Folketrygdens grunnbeløp reguleres jevnlig. Det finnes spesielle regler for enslige forsørgere, foreldre med delt omsorg, deltidsansatte og selvstendig næringsdrivende.
Obs! Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger.

Hvor lenge kan du få omsorgspenger?
10 dager pr. kalenderår
15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn
20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen
30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn
Dersom arbeidstakeren har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager

Dersom du har fått innvilget 10 ekstra omsorgsdager pga funksjonshemmet barn, kan disbruke disse uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos det kronisk syke/funksjonshemmede barnet eller hos andre barn i familien.

Det er folketrygden som dekker de ekstra dagene. Det vil si at arbeidsgiveren ikke belastes ekstra for at du har et kronisk sykt barn. Dersom du må følge barnet til lege, fysioterapeut og lignende eller må delta i møter vedrørende barnet, men ikke trenger å være borte fra arbeidet en hel dag, kan du bli enig med arbeidsgiver om bruk av for eksempel halve omsorgspengedager.

Hva må du gjøre når du skal være borte fra jobb med sykt barn?
Du må kontakte arbeidsgiver første fraværsdag. Varer fraværet tre dager eller mindre, lever du egenerklæringsskjema til arbeidsgiveren din. Varer fraværet mer enn tre dager, må du levere en legeerklæring som bekrefter barnets sykdom (sykemelding for barnet).
Hvis du er hjemme med barn fordi den som vanligvis har omsorg for barnet er syk, kan arbeidsgiveren din etter den fjerde dagen kreve dokumentasjon for at barnepasseren er syk.

Hvordan går du frem for å få rett til 10 ekstra omsorgspengedager?
Det kreves forhåndsgodkjenning fra NAV trygd for at du skal få utvidet rett til omsorgspenger. Legen har et eget søknadsskjema for dette. På skjemaet skal legen dokumentere at barnets kroniske sykdom/funksjonshemming medfører en markert høyere risiko for fravær.
Det er NAV trygd som gjør vedtak i saken. Dersom du fyller vilkårene, skal NAV trygd utstede en erklæring om at du, på grunn av barnets kroniske sykdom eller funksjonshemming, har rett til omsorgspenger i henhold til folketrygdloven paragraf 9-6, 2. ledd. Erklæringen skal gis videre til arbeidsgiveren/arbeidsgiverne. Det er barnets utvidede omsorgsbehov som derved erklæres. Erklæringen kan brukes av begge foreldrene.

Avslag og eventuell klage
Dersom du får avslag, kan du klage til NAV trygd og videre til Trygderetten ved eventuelt avslag fra NAV trygd .

Omsorgspermisjon
Arbeidstakere har fra juli 2010 rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til nære voksne familiemedlemmer, så som foreldre (steforeldre/fosterforeldre), ektefelle/ samboer/registrert partner og for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år. Det er ikke fastsatt krav til dokumentasjon, men omsorgen må være nødvendig i en særskilt situasjon. Det er ikke knyttet trygdeytelser til permisjonen. Permisjonen er hjemlet i Arbeidsmiljøloven § 12-10 nytt andre ledd. Det vil være opp til arbeidsgiver/tariffavtaler om denne permisjonen skal være lønnet eller ulønnet.
Mer om dette  finner du her  

Les mer om omsorgspenger hos NAV.

Publisert: 26.01.2014

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs