Hva er hjelpestønad?

NAVs informasjon om hjelpestønad

NAVs informasjon om forhøyet hjelpestønad

Informasjon om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, søknadsprosedyre og søknadsskjema finnes på her.

Hjelpestønad er en trygdeytelse som skal gi økonomisk kompensasjon for ekstraarbeid med tilsyn og pleie som utøves av privatpersoner. Pleie kan sies å være et samlebegrep for den praktiske hjelp, stell, medisinering samt tilsyn, omsorg og stimulering for eksempel et barn eller en ungdom trenger fordi hun eller han er sykt.

Foreldre til barn med sjeldne og lite kjente diagnoser har mye ekstraarbeid i forbindelse med pleie og omsorg av barnet, og de er i tillegg ofte bundet opp i mye større grad enn andre foreldre. Hjelpestønaden er ment å skulle være en økonomisk kompensasjon for dette ekstraarbeid, selv om den sjelden gir en reell økonomisk "timebetaling" for det arbeidet som utøves.

Hjelpestønad ytes etter en sats. Når hjelpebehovet er vesentlig større enn det hjelpestønaden dekker, kan det gis forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Sats 1 kalles hjelpestønad og sats 2, 3 og 4 kalles forhøyet hjelpestønad.

Hjelpestønad ytes etter en sats. Når hjelpebehovet er vesentlig større enn det hjelpestønaden dekker, kan det gis forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Sats 1 kalles hjelpestønad og sats 2, 3 og 4 kalles forhøyet hjelpestønad.
 
Satsene for hjelpestønad fastsettes av Stortinget og oppjusteres hvert år. 

Hvem kan få hjelpestønad?

Hjelpestønad ytes til den som har behov for særskilt tilsyn og pleie, også når det gjelder et barn. Det er ikke noe krav at barnet har en diagnose. For at det skal oppstå en rett til hjelpestønad må omfanget av hjelpebehovet være: "minst tilsvarende vederlag lik hjelpestønadssats 1" (se tabell). Dette betyr i praksis at det ekstra hjelpebehovet må være på minst ca. 2 ½ time per uke. Det er da snakk om meromsorgsbehovet i forhold til friske barn på samme alder. Det avgjørende er hvor mye ekstra arbeid man yter på grunn av barnets pleie- og omsorgsbehov, og hvor mye foreldrene bindes pga pleiebehovet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for ordinær hjelpestønad (sats 1). Dersom det er et ekstra hjelpebehov på mer enn 7 timer per uke kan det innvilges forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4). Forhøyet hjelpestønad ytes kun frem til barnet fyller 18 år.
 
Det er en forutsetning for å få hjelpestønad at barnet bor hjemme mesteparten av tiden. Dersom barnet har opphold utenfor foreldrehjemmet mer enn 50 % av tiden kan dette påvirke størrelsen på hjelpestønaden.

Når kan hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad innvilges?

Forhøyet hjelpestønad les mer.
Det finnes regler og praksis som avgjør når ordinær hjelpestønad kan innvilges og når de ulike satsene for forhøyet hjelpestønad kan benyttes.  Noen få tilstander vil gjøre at du automatisk vil kunne få innvilget hjelpestønad, - eller eventuelt forhøyet hjelpestønad 

Tidsforbruk/ekstraarbeid. Det er barnets "meromsorgsbehov" i forhold til friske barn på samme alder som vurderes når det gjelder innvilgelse av hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Det er det ekstra arbeidet og det ekstra tidsforbruket barnet krever som legges til grunn. Den tiden du benytter til arbeid med ditt syke barn sammenlignes med den tiden foreldre "normalt" benytter til arbeid med friske barn på samme alder. 

Pleietyngde. Det er imidlertid ikke bare det ekstra tidsforbruket som legges til grunn når pleiebehovets omfang skal avgjøres. Det legges også vekt på pleietyngden, oppgavenes art og i hvilken grad du/familien er bundet av oppgaven. I tillegg vil den psykiske belastningen som ofte er knyttet til barnets funksjonshemning bli tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det blir innvilget hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad blir tatt utfra en samlet vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet. Det er viktig at du er klar over dette når du skriver søknaden til trygdekontoret (se eget punkt om begrunnelse / dokumentasjon).

Blindhet hos barn. Blindhet er en funksjonshemning som anses for å fylle vilkårene for hjelpestønad uten nærmere vurdering. Det samme gjelder barn med svært nedsatt syn. Disse barna har allerede fra sine første levedager et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn andre barn. Dette har blant annet sammenheng med at barnet trenger omfattende stimulering fra voksne for å lære å ta i bruk de sansene de har i behold, og dermed unngå å bli passivt. Vilkårene for rett til hjelpestønad anses derfor oppfylt fra spedbarnsalder.
Flere barn med funksjonshemning. Dersom familien har flere barn med funksjonshemning, skal hvert barn vurderes individuelt. Dersom hvert barn ikke har tilstrekkelig meromsorgsbehov til å få en høyere sats, kan merarbeidet med flere barn slås sammen. Det kan også ytes høyere satser til hvert barn dersom meromsorgsbehovet for det enkelte barn tilsier dette.

Når kan forhøyet hjelpestønad innvilges?
Det er pleietyngden på grunn av funksjonshemningen som er avgjørende for om vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad er oppfylt. Det blir sett på om barnet har særlige pleiebehov, særlige tilsynsbehov og / eller særlig opplærings- / trenings- eller behandlingsbehov. Dette vurderes på følgende måte:

- Særlige pleiebehov:
- manglende evne til å bevege seg, manglende kontroll over naturlige funksjoner (hel eller delvis inkontinens), manglende evne til å spise, kle av og på seg, daglig hygiene osv.

Særlige tilsynsbehov:- manglende evne til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, f.eks. utendørs, innendørs, dag eller natt, både dag og natt.- manglende evne til å uttrykke seg når det skjer behandlingstrengende endringer i tilstanden (gjelder særlig ved hjerneskader som har ført til epileptiske anfall og stoffskiftesykdommer, f.eks. diabetes).

Særlig opplærings- / trenings- eller behandlingsbehov:- manglende evne til å tilegne seg normale aktiviteter og ferdigheter av intellektuell eller praktisk art.
Hvordan du kan vurdere barnets pleiebehov, tilsynsbehov og opplærings-/trenings- eller behandlingsbehov, finner du mer om under avsnittet "Vurdering av barnets pleiebehov". 

Vurdering av barnets pleie og omsorgsbehov

Når du skal vurdere om barnet ditt har et særlig pleiebehov, et særlig tilsynsbehov og / eller et særlig opplærings- / trenings- eller behandlingsbehov, må du gå gjennom alle de oppgavene du har i forbindelse med barnet ditt i løpet av et døgn. Nedenfor finner du en liste du kan ta utgangspunkt i.

Tidsforbruk / ekstra pleie og omsorg
Omfanget av ekstraarbeid er vesentlig i vurderingen av om det skal innvilges hjelpestønad og eventuelt forhøyet hjelpestønad. Det er derfor vesentlig å kunne dokumentere hvor mye slikt ekstraarbeid du har.
En systematisk måte å gå frem på når du skal vurdere den nødvendige meromsorgen er å benytte en såkalt "døgnklokke". Det vil si at du går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Et tips kan være å benytte en diktafon og stadig fortelle høyt hva det er du foretar deg, - for eksempel: "nå skifter jeg bleie på Ole.... det tar x antall minutter...". 
Tilsvarende kan du beskrive uken / måneden / året. Spør deg selv hvilke omsorgsoppgaver du utfører for eksempel en gang i uken eller to ganger i måneden osv.
Det kan være nyttig å få denne fremstillingen bekreftet av en fagperson som kjenner barnet og familiens situasjon godt. Det kan også være en god løsning å få en fagperson til å utforme en slik beskrivelse for familien slik at du slipper å gjøre denne omfattende oppgaven selv.

Vi gir en del stikkord som du kan ta utgangspunkt i når du skal utdype meromsorgsbehovet til barnet ditt og hvor omfattende ekstraarbeidet er. Vi gir videre en beskrivelse om hva trygdekontoret vektlegger når de skal vurdere hvilken hjelpestønadssats som er relevant. Dette håper vi kan hjelpe deg til å vurdere å beskrive graden av funksjonshemning og pleiebehov barnet ditt har.

Forhold som medfører økt pleie, tilsyn og omsorg for foreldre:

Særlige pleiebehov hos barnet:
- Hel / delvis manglende evne til å bevege seg
- Hel / delvis inkontinens
- Hel / delvis manglende evne til å spise selv
- Hjelp / tilsyn med av- og påkledning
- Hjelp / tilsyn iht. daglig hygiene

Særlige tilsynsbehov hos barnet:
- Inne og / eller ute
- Om dagen og / eller natten
- Ikke slippe av syne / stikker av / skader seg
- Følge til lekekamerater, fritidsaktiviteter
- Manglende evne til å si fra om behandlingstrengende endringer ved sykdom

Særlig behov for stimulering, opplæring, trening hos barnet:
- Språktrening og -stimulering (der det er aktuelt)
- Selvstendighetstrening (der det er aktuelt)
- Tilrettelegging for læring
- Fysisk trening og/eller aktivisering
- Motivering
- Utnytte dagliglivets situasjoner
- Tilrettelegging ved nonverbale lærevansker
- Trening i sosiale ferdigheter

Særlig behov for medisinsk behandling hos barnet:
- Inhalasjon av medisiner
- Lungedrenasje (aktivisering, banking)
- Oljebad / smøring / bandasjering
- Sug / drenasje iht. lunger
- Smertebehandling
- Motorisk trening / kontrakturbehandling / massasje

Spisesituasjonen for barnet:
- Sondeernæring (også gjennom døgnet)
- Kosttilskudd, vitaminer m.m.
- Gulping / oppkast
- Spesiell tilberedning / krav til ernæring
- Tidkrevende mating
- Hyppige måltider / behov for å spise mye
- Passe på at barnet ikke spiser for mye og / eller feil mat

Kontakt med hjelpeapparatet rundt barnet:
- Foreldrenes egen kompetanseheving
- Informasjon til / opplæring av hjelpere
- Kontakt med lege, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, tannlege, skole/barnehage, avlaster(e),
  assistent(er) trygdekontor, sosialkontor, hjemmetjeneste m.m.
- Deltakelse i ansvarsgruppe
- Kontroller, utredninger

Andre praktiske arbeidsoppgaver pga. barnet:
- Arbeid med ekstra klesvask og annet renhold
- Stell og vedlikehold av medisinske apparater og hjelpemidler
- Skaffe tilveie medisiner, ernæringtilskudd, hjelpemidler, ekstra tøy, osv

I en "døgnklokke" bør du beskrive hvor mye tid du / familien / annen pleier bruker på de forskjellige punktene ovenfor, - og eventuelt på andre pleieaktiviteter som er aktuelle - og så summere denne tiden. Jo bedre dette er utdypet og begrunnet, desto større er sjansen for at det innvilges hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad.

Det er selvsagt ikke alltid enkelt å bedømme hva som er ekstra pleie-og omsorgsbehov og som dermed medfører ekstra pleie- og omsorgsarbeid i forhold til et friskt barn. Jo eldre det syke barnet er, desto større blir gjerne forskjellen i forhold til friske barn på samme alder. Det viktigste er imidlertid at det arbeidet som faktisk gjøres, blir beskrevet og begrunnet.

Pleietyngden
Det ekstra tidsforbruket du har i forbindelse med pleie av ditt syke barn legges ikke alene til grunn når pleiebehovets omfang skal avgjøres. Når du skriver søknaden om hjelpestønad, bør du også beskrive hvor tung pleieoppgaven er og i hvilken grad du er bundet av oppgaven, og du kan gjerne si noe om den psykiske belastningen du opplever på grunn av barnets funksjonshemning. Disse forholdene vil bli tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det blir innvilget hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad blir tatt utfra en samlet vurdering av alle forholdene rundt barnets situasjon.

Tap av arbeidsinntekt
Tap av arbeidsinntekt på grunn av tilsyn med og / eller pleie av et ekstra omsorgstrengende barn har de senere årene ikke vært avgjørende for at forhøyet hjelpestønad skal kunne innvilges. Dersom en eller begge foreldre må redusere arbeidstiden, eller eventuelt bare kan gjenoppta et tidligere fullt arbeid på deltid på grunn av barnets sykdom, vil dette imidlertid være et relevant moment ved vurderingen av pleiebehovets størrelse og tyngde. Det samme gjelder omfanget av eventuell betalt hjelp til å utføre tilsynet og / eller pleien. Dersom du taper arbeidsinntekt på grunn av at du må ta deg av ditt syke barn, skal du altså ta dette med i søknaden. Ta også med informasjon om hvorvidt du må leie betalt hjelp til å utføre tilsynet og/eller pleien.

Satser for hjelpestønad

Satsene for hjelpestønad fastsettes av Stortinget og oppjusteres hvert år.   
Satser for hjelpestønad finner du her og satser for fornøyet hjelpestønad finner du her.

Hvilken sats tilsvarer ditt ekstraarbeid?
Det er NAV som avgjør om barnet får hjelpestønad og hvilken sats det eventuelt skal få. Dette avgjøres utfra vurderingen av ditt ekstra tidsbruk til pleie / tilsyn samt pleietyngde og eventuelt tapt arbeidsinntekt. For at du i det hele tatt skal kunne motta hjelpestønad, må ditt barn ha et ekstra hjelpebehov på minst ca. 2 ½ time per uke sammenlignet med hva friske barn på samme alder trenger. For at du skal få innvilget forhøyet hjelpestønad, må du ha minst 7 timer ekstraarbeid per uke på grunn av barnets pleiebehov.

Det foreligger regler og praksis som kan si deg noe om hva som skal til for å få innvilget de ulike satsene for hjelpestønad / forhøyet hjelpestønad. Disse er presentert i sammendrag nedenfor og tar utgangspunkt i rundskriv om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad.

Sats 2 (to ganger ordinær hjelpestønadssats)
Barnet vil kunne få innvilget forhøyet hjelpestønad sats 2 dersom omfanget av tilsynet og pleien krever så mye tid - eller representerer en tilsvarende pleiebelastning - som følgende eksempler på pleietilfeller:

- Ved tilstander der barnet har fysiske og / eller psykiske funksjonshemninger i såkalt "moderat grad". Disse må imidlertid være slik at barnet trenger hjelp til en del daglige gjøremål, som for eksempel hjelp til av- og påkledning, hjelp til toalettbesøk, hjelp på grunn av spisevansker og hjelp til å ferdes ute på grunn av gangvansker. Dette gjelder i de tilfellene friske barn på samme alder klarer disse aktivitetene ved egen hjelp.

- Ved tilstander der det kreves at pleieren må ha jevnlig tilsyn og pass av barnet når det beveger seg utendørs. Det tenkes da på barn med sansedefekter eller bevegelsesvansker, men ikke i en slik grad at de er helt hjelpeløse uten konstant tilsyn. Det samme gjelder barn med sykdommer hvor det er risiko for anfall og / eller aktive sykdomsutbrudd eller hvor lidelsen medfører nedsatt dømmekraft, f.eks. ved psykisk retardasjon.

- Ved tilstander der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling i et relativt betydelig omfang.

Sats 3 (fire ganger ordinær hjelpestønadssats)
Barnet vil kunne få innvilget forhøyet hjelpestønad etter sats 3  når den arbeidsinnsatsen pleien medfører for foreldrene eller andre omsorgsytere er av et såkalt "betydelig omfang". Dette vil som regel være tilfelle når barnets funksjonsevne er nedsatt i så vesentlig grad at omsorgen hindrer deg i å utføre andre nødvendige, daglige gjøremål og influerer på dine / familiens øvrige aktiviteter.

Eksempler på slike pleietilfeller:
- Tilstander der funksjonshemningen er så vidt uttalt at barnet er delvis sengeliggende (i seng, rullestol eller vogn) og / eller trenger omfattende hjelp til daglige personlige gjøremål.

- Tilstander som krever omfattende tilsyn, f.eks. jevnlig tilsyn hele dagen eller intensivt tilsyn i perioder av dagen, tilsyn både innendørs og utendørs. Tilsyn i en slik grad antas å være nødvendig f.eks. for psykisk funksjonshemmede med betydelig generell uro, omgangsproblemer med andre barn på grunn av adferdsforstyrrelser, ødeleggelsestendenser, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemming. Fysiske / psykiske tilstander som krever tilsyn i tilsvarende grad på grunn av risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger, sykdommer der det er risiko for krampeanfall, bevissthetstap m.v. der barnet kan bli skadet.

- Tilstander der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling i vesentlig sterkere grad enn som nevnt under sats 2.

- Tilstander der barnet har behov for både tilsyn, pleie og opplæring / trening som samlet utgjør et betydelig omsorgsbehov.

For enkelte av eksemplene under denne satsen vil det være graden av sykdommen / tilstanden som forårsaker pleie- / tilsynsbehovet, som vil være avgjørende for om ytelsen skal tilstås etter denne eller høyeste sats (sats 4).

Sats 4 (seks ganger ordinær hjelpestønadssats)
Barnet vil kunne få innvilget forhøyet hjelpestønad etter sats 4  når den arbeidsinnsatsen pleien medfører er av et slikt omfang at hverdagen i stor grad domineres av omsorgen for det funksjonshemmede barnet. Dette vil normalt være tilfelle når barnets fysiske og / eller psykiske funksjonsevne er nedsatt i sterk grad, eller barnet lider av en meget alvorlig sykdom og / eller en sykdom som kan føre til kritiske situasjoner dersom barnet ikke er under stadig tilsyn. Forhøyet hjelpestønad etter denne satsen krever med andre ord at arbeidsinnsatsen på grunn av pleietyngden er såkalt "meget omfattende".

Eksempler på slike pleietilfeller:
- Tilstander der barnet som følge av funksjonshemningen er helt eller delvis sengeliggende (i seng, rullestol eller vogn), trenger hjelp til all spising, til personlig hygiene, er helt eller delvis inkontinent.

- Tilstander der barnets funksjonshemning medfører krevende tilsyn og pass store deler av døgnet, innendørs og utendørs. F.eks. ved alvorlig grad av psykisk utviklingshemming, ved andre psykiske tilstander som krever tilsyn og pass i tilsvarende grad, f.eks. ved hyppige og uventede krampeanfall. Ved større sansedefekter der det foreligger et stort tilsynsbehov og det i tillegg foreligger et stort opplærings- / treningsbehov som du / familien helt eller delvis ivaretar. Tilstander der manglende tilsyn og pass kan føre til aktive sykdomsutbrudd med stor risiko og alvorlige følger.

Søknadsprosessen

Søknad om hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad skal sendes til barnets NAV trygd. Søknadsskjema får du på NAV trygd. I søknadsskjemaet blir det spurt om hva barnet trenger døgnet igjennom. Dette bør beskrives så detaljert som mulig med utgangspunkt i de ovennevnte punktene.
NAV trygd ber ofte sosialkontoret om å utarbeide en " sosialrapport" som så vedlegges når søknaden behandles. En sosialrapport skal være en utfyllende og profesjonell beskrivelse av familien og barnets situasjon. Du, som søker, kan også selv be om at dette blir gjort. De fleste foreldre Frambu har snakket med har positive opplevelser med dette. Sosialrapportene blir skrevet av sosionomer som ofte har erfaring med å beskrive en situasjon fyldig og nøytralt. De kan ofte få med ting som du selv ikke tenker på. La gjerne det syke barnet være tilstede når sosionomen skal vurdere barnets omsorgsbehov og familiens ekstraarbeid, slik at sosionomen selv får oppleve barnet. I mange tilfeller vil da behovet for ekstra pleie komme ganske tydelig frem.

NAV trygd innhenter legeerklæring når de har mottatt søknaden, men søknadsprosessen går fortere dersom en selv vedlegger legeerklæring.

Søknadsskjema finner du her 

Når bør du søke?
Det lønner seg å sende inn søknad om hjelpestønad så fort som mulig. Dersom hjelpestønad innvilges, kan det aktuelle stønadsbeløpet bli tilbakebetalt fra et tidspunkt på tre måneder før søknaden ble innsendt, forutsatt at vilkårene for søknaden var tilstede. Dokumentasjon eller sannsynliggjøring av ekstraarbeidets omfang kan ettersendes. Det skal ikke påvirke den registrerte datoen for mottatt søknad. Deretter bør du følge med på utviklingen i ekstraarbeidet. Du kan når som helst søke om høyere sats dersom barnets behov endrer seg.

Etter 3 år tar Nav trygd normalt initiativ til å revurdere hjelpestønaden. Hjelpestønaden vil normalt ikke bli redusert med mindre ekstraarbeidet er blitt mindre omfattende. Som regel vil det være slik at meromsorgsbehovet øker i tråd med barnets alder, i og med at det er "friske" barn på samme alder som er sammenligningsgrunnlaget når ekstraarbeidet vurderes.

Saksbehandlingen
NAV trygd behandler søknader om ordinær hjelpestønad. Dersom det kreves sats 2 eller høyere, blir saken oversendt til Nav trygd fylke.

Økonomisk behovsprøving av familien?
Det foretas ingen direkte økonomisk behovsprøving av familien når søknad om hjelpestønad skal behandles. Det er barnets ekstra pleiebehov og dermed mengden av ekstraarbeid som vurderes. Tap av arbeidsinntekt kan imidlertid fortelle noe om pleie- og tilsynsbehovet og bør tas med i søknaden.

Klage på vedtak – anke
Det kan klages på avslag på søknad om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, samt på den satsen som eventuelt er innvilget dersom en har søkt om en høyere sats. Det skal alltid framgå av vedtaksbrevet fra NAV trygd at vedtaket kan påklages og hvor lang klagefristen er.  Anken sendes til NAV trygd fylke. Dersom en klage ikke fører fram, kan saken ankes videre til Trygderetten.

Fristen for å anke et vedtak er 6 uker fra avslaget er mottatt. Dersom du får medhold i en anke etterbetales stønadsbeløpet med renter for hele saksbehandlingsperioden.

Skatt
Hjelpestønaden er skattefri.  Ved søknad om sosialhjelp skal hjelpestønaden ikke regnes med som inntekt.

Hjelpestønad og forholdet til omsorgslønn

Foreldre med ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov bør alltid først søke om hjelpestønad. Hjelpestønaden er en trygdeytelse som løper kontinuerlig med mindre barnets omsorgbehov reduseres. Foreldre som utøver et omfattende omsorgsarbeid kan i tillegg søke om kommunal omsorgslønn (se eget kapittel.) Kommunen har alltid anledning til å kreve at spørsmålet om hjelpestønad er avklart før det tas stilling til omsorgslønn, og kan ta hensyn til tilstått hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. Hjelpestønadssummen kan helt eller delvis trekkes fra innvilget omsorgslønn. Kommunen kan, men må ikke, samordne disse ytelsene.