IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister med data som på en standardisert måte skal beskrive bistandsbehov til personer som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. IPLOS er en individbasert pleie-og omsorgsstatistikk. Registeret er hjemlet i egen forskrift under helseregisterloven og skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie-og omsorgssektoren. IPLOS eies av Helsedirektoratet.

Ifølge Helsediretkroatet skal registeret være et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. Formålet med IPLOS-registeret er å gi statlige myndigheter, kommunene og allmennheten kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren.

Datagrunnlaget for IPLOS-registeret legges ved at kommunene bruker en standardmetode for systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester (pleie- og omsorgstjenester). Lokale registre sendes inn til sentralt register i Statistisk Sentralbyrå.

Hva registreres i IPLOS?
Opplysninger som registreres er blant annet kjønn, alder, sivilstand , bolig, diagnose, hva som trengs av assistanse og hjelp, om pårørende hjelper, om personen har vært hos lege eller tannlege siste året, hvilke kommunale tjenester personen mottar og i hvilket omfang og om det foreligger individuell plan. Registeret er pseudonymt, det vil si at fødselsnummer byttes ut med et pseudonym som kobles via en anonym tredjepart, en pseudonymforvalter. Hver bruker har bare ett pseudonym. Systemet gir mulighet til å følge personer både over tid og på tvers av kommunegrenser.
Veilederen for utfylling av IPLOS-registreringen finner du her.

Rett til å vite hva som er registrert i IPLOS
En bruker av kommunale tjenester har rett til å få vite om han/hun er registrert i IPLOS og har slags opplysninger som eventuelt er registrert. Dette framgår av helseregisterloven §§ 22 og 25 og IPLOS-forskriften. Her er informasjon.

Omdiskutert ordning
IPLOS har blitt sterkt kritisert av brukerorganisasjoner og brukere. Både selve verktøyet og praktiseringen av det har vært gjenstand for offentlig debatt i mange medier. Mange kommuner har for eksempel kartlagt og registrert brukere uten at disse er forespurt eller informert om det. Kommunalt ansatte har også vurdert brukeres funksjonsnivå og hjelpebehov uten at dette er i overensstemmelse med brukerenes egen vurdering. Brukere har heller ikke gitt noen formell godkjennelse til at slike opplysninger lagres i et register. Debatten har ført til at flere formuleringer i registreringen har blitt endret.

Det er gjennomført flere undersøkelser av brukeres og kommunalt ansattes erfaringer med IPLOS. Direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet erkjenner i Helserevyen Online flere alvorlige svakheter, både ved bruken av IPLOS og med prosessen med å implementere og organisere ordningen. Helsedirektoratet arbeider nå sammen med brukerorganisasjonene om å forbedre ordningen. Dette arbeidet skal være forankret på høyeste nivå i direktoratet.