Seksualhjelpemidler

Hva er et seksualhjelpemiddel? Det finnes ikke noe fast svar på det, bare fantasien setter grenser! Historisk sett har slike hjelpemidler vært i bruk i årtusener, dog i litt andre utgaver enn de vi har idag...

Seksualhjelpemidler er aldri en erstatning for en kjæreste eller partner. Dette gjelder både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Men alle mennesker lever alene i kortere eller lengre perioder av livet. I disse periodene kan seksualhjelpemidler for noen være en nyttig erstatning.

"God sex er en blanding av friksjon og fantasi" skal Berthold Grünfeldt ha uttalt.

Seksualhjelpemidler kan i tillegg til å være et leketøy også erstatte tapt eller nedsatt funksjon i forhold til:

• Friksjon
  
  Hjelpemidler som kompensasjon for nedsatt/tapt fysisk funksjon som for eksempel nedsatt muskelstyrke, stive ledd, nedsatt følesans. Dette kan dreie seg om puter til bruk sammen med en partner, eller om hjelpemidler til selvtilfredsstillelse (onani/masturbasjon) som vibratorer både for menn og kvinner. For personer med overfølsomhet eller smerter kan det være aktuelt med smertestillende midler.
  
  Hjelpemidler for nedsatt seksuell funksjon, som problemer med å få reisning, beholde reisning, eller tørr skjede. For noen kan det være aktuelt å prøve en pubisring for å opprettholde reisning, eller glidekrem for å motvirke tørr skjede.
  
• Fantasi
  Fantasiene er svært viktig for god sex. Det finnes et utall erotiske blader, romaner, filmer osv. Kanskje kan vi ha mye å hente ved å tøye våre grenser i forhold til erotisk litteratur og filmer.
  Det finnes også mange fagbøker om seksualitet og funksjonshemming, beregnet både på personer med diagnose og på fagpersoner.

Hvordan velge riktig hjelpemiddel?
Først må en bestemme seg for om en ønsker å prøve seksualhjelpemidler. For mange er dette et vanskelig valg som tar tid. Deretter gjelder det å orientere seg i det utvalg som finnes og tenke igjennom hva som kan fungere ut fra de problemene og erfaringene en har, samt hva den enkelte foretrekker. Det er også en ide å snakke med andre i samme situasjon, om hva de eventuelt har prøvd, hva var bra og hva var ikke bra. Her er likemannseffekten stor. Deretter gjelder prøve- og feile metoden. Det kan oppstå pinlige og litt vanskelige situasjoner når en prøver ut slike hjelpemidler. Da er det en fordel å kunne hente fram humoristisk sans, og kunne le litt av vanskene. Humor gjør sannsynligheten for å lykkes større!

Den enkeltes personlige holdning er viktig for om og i tilfelle hva en skal prøve. Helsepersonell kan ikke anbefale eller ikke anbefale et hjelpemiddel ut fra funksjonshemmingen slik vi ofte gjør med andre hjelpemidler som rullestoler og datahjelpemidler.

De seksualhjelpemidlene som er på markedet i dag er først og fremst leketøy for voksne. De er ikke laget spesielt med tanke på mennesker med funksjonshemming. Når det gjelder produktenes holdbarhet og tekniske funksjon er kvaliteten dessverre ofte lav.

Vi tror ikke de hjelpemidlene vi har anskaffet kan være skadelige å bruke. Imidlertid bør en ta kontakt med egen lege hvis en lurer på om det er medisinske forhold som gjør at en ikke bør bruke et spesielt hjelpemiddel.

Kan seksualtekniske hjelpemidler tilpasses?
Tilpassing kan gjøres ut fra samme prinsipper som andre hjelpemidler. Det kan. f. eks. dreie seg om en håndklemme eller skinne for å kunne holde en vibrator, eller endring av en bryter for å kunne skru den av og på. Ergo- og fysioterapeuter kan gjøre slike tilpasninger. For funksjonshemmede som har tilknytning til en institusjon, vil det kanskje være naturlig å ta kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut der. Hjelpemiddelsentralene kan også være behjelpelige med tilpassing.

Seksualhjelpemidler og folketrygden
Det kan gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler gjennom folketrygden (§10-6).

I følge RTV skal disse kriteriene legges til grunn; ”Det kan gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler når funksjonshemningen er direkte eller indirekte årsak til dårlig eller ingen seksuell fungering og problemet kan løses ved hjelp av slike hjelpemidler. Stønadsmottaker må ha gjennomgått en grundig medisinsk vurdering, som konkluderer med at videre medisinsk behandling ikke vil bedre funksjonsevnen. Hjelpemiddelet må være merket og godkjent i henhold til norsk lovgivning”  (RTV mai 2002)

Veiledning og utprøving av hjelpemidlene skal foretas av sykehusavdelinger med kompetanse innen gynekologi, urologi og nevrologi, samt av privatpraktiserende spesialist med tilsvarende kompetanse. Disse instansene har rekvisisjonsrett på hjelpemidlene, og kan bestille dem direkte. Tilpassing av seksualtekniske hjelpemidler kan også dekkes av folketrygden.

Seksualitet og tekniske hjelpemidler - uforenlige ytterpunkter?
Også i forhold til seksualhjelpemidler kan vi oppdage både egne og andres grenser. Seksualitet er for de fleste av oss forbundet med alt annet enn teknologi. Seksualitet i kjærlighetsfilmer er gjerne vakre og funksjonsfriske kropper som fungerer som de skal uten hjelpemidler. Sett i dette lyset er det lett å oppleve behovet for seksualhjelpemidler som et nederlag.

Holdningen til bruken av seksualhjelpemidler er vesentlig. Spør du en person om hvorfor han er rullestolbruker, kan du få ulike svar. En defensiv variant er at en bruker rullestol fordi en er lam i bena. Et mer offensivt svar er at en bruker rullestol for å kunne komme fram dit en vil på egenhånd. Forskjellen er at person nummer to ser på det tekniske hjelpemiddelet som en mulighet til å oppnå det han ønsker, mens den føste ser det som en erstatning for noe han har tapt.

Hvis en ser på seksualhjelpemidler som muligheter til glede og nytelse, alene eller sammen med en partner, og er villig til å prøve, tror vi mulighetene for å finne hjelpemidler som kan fungere er store.

Teksten over er hentet fra artikler av Vigdis Johnsen og Kjersti Vardeberg fra TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser og publisert henholdsvis i Ergoterapeuten 9/96 og i Sykepleien 2/97.