Gastroøsofageal refluks (sure oppstøt)

Gastroøsofageal refluks betyr tilbakestrømming av innholdet i magen (gastro) til spiserøret (øsofagus). Når maten kommer ned i magesekken, blandes den med sterke syrer som kroppen produserer for å bryte ned maten. Når dette strømmer tilbake til spiserøret, kan dette medføre syreskader på spiserøret. Dette kan oppleves som smertefullt og ubehagelig.

I overgangen mellom spiserøret og magesekken finnes det en lukkemuskel (øsofageal sfinkter) som skal hindre innholdet fra magen i å strømme tilbake til spiserøret. Når denne lukkemuskelen er svekket som følge av sykdom, kan refluks forekomme. Dette er særlig uttalt ved nevrologiske sykdommer. Trykkendringer i brystkassen som forekommer ved astma, kan også gi økt risiko for refluks. Det finnes også visse matvarer som gir et lavere trykk i muskelen, og stort trykk mot muskelen kan også gi refluks.

Dersom spiserøret utsettes for syreskader over lengre tid, kan det forekomme arrdannelse. Dette vil gi et trangere spiserør, og kan medføre svelgeproblemer (dysfagi).

Symptomer
Refluks kjennes som halsbrann eller sure oppstøt. Mange opplever dette for eksempel etter store, fettrike måltider.

Dersom man har en høyere smerteterskel, kjenner man ikke nødvendigvis smerte eller ubehag ved refluks. Det kan likevel irritere spiserøret, gi arrdannelse og svelgvansker. Dersom man har vansker med å sette ord på følelsene, kan uttrykk for smerter og ubehag ved refluks være knyttet til adferdsendringer.

Små barn trenger ikke ha vedvarende gulping selv om det foreligger refluks. Disse kan vise smerte og ubehag ved gråt, irritabilitet eller søvnvansker. Ofte kan man også se grimaser/smerteuttrykk i ansiktet. En del har også tilvekstproblem og respiratoriske symptomer, som hvesende pust. Hvesende pust kan i noen tilfeller forveksles med astmasymptomer.

Påvisning
Gastroskopi er en undersøkelse der man fører en slange med et lite kamera (skop) via munn og svelg ned mot magesekken. Ved hjelp av gastroskopi kan man se hvordan slimhinnene i spiserøret ser ut. Et normalt spiserør er lyst rosa i fargen. Ved betennelse i spiserøret (øsofagitt) kan man se røde, irriterte områder og større sår. Dersom det er utviklet arrdannelse vil dette ses som hvitere områder i spiserøret.

Gastroskopi avdekker ikke alle tilfeller av øsofagitt, og man kan ha gastroøsofagal refluks selv om ikke dette vises ved gastroskopi.

24-h pH-registrering er en annen metode for å påvise refluks, og regnes som ”gullstandard”. Dette er en tynn, trådlignende målesonde som føres via nesen ned i spiserøret og skal ligge der i 24 timer. Målesonden registrerer pH (surhetsgrad) i spiserøret forløpende, og lastes ned på en pc etter endt registrering for analyse og lagring.

Behandling
Første steg i behandlingen kan være nye spisevaner, økt fysisk aktivitet og ligge høyere med overkroppen om natten, før en eventuelt starter med medikamentell behandling. Ved medikamentell behandling er det vanligste et ”step-up”-prinsipp. Da starter man opp med et syrenøytraliserende middel (antacidum), og ser om dette gir effekt. Dersom problemene er til stede etter fire uker, kan man gå over til såkalte H2-blokkere (histamin 2-reseptor-hemmer). Får man ikke tilfredsstillende effekt av disse, kan man etter fire nye uker forsøke et PPI-preparat (protonpumpe-inhibitor). Disse hemmer syreproduksjonen i magesekken. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med et kirurgisk inngrep hvor man lager en innsnervring på lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken (øsofagus-sfinkteren) for å hindre tilbakestrømming av surt mageinnhold til spiserøret.

Kostråd
Det er ulike årsaker til refluks som kan forårsakes av kosten. Store måltider, fet mat og sukkerrike, konsentrerte drikker kan gi forsinket magesekktømming og være årsak til refluks. Enkelte matvarer kan gi senket sfinktertrykk, som fett, løk, tomat, sjokolade og peppermynte.

Dersom man har øsofagitt eller føler at spiserøret er sårt, kan det være lurt å unngå syrlig mat og drikke og sterke krydder som chili og pepper, da dette irriterer et sårt spiserør. Noen matvarer kan også være med på å stimulere syreproduksjonen i magesekken. Dette er proteinrik mat som for eksempel kjøtt, fisk, ost og egg, og sterke kryddere som chili og pepper.

Generelt anbefales det å spise små, hyppige måltider. Unngå store, fete og sene måltider, og vær forsiktig med matvarer som brus/juice, sjokolade, peppermynte, løk, tomat og sterkt krydder. Noen opplever at brødmat noen ganger tåles bedre enn middagsmat, og dersom man er sår i spiserøret tåles mild, myk og fuktig mat best.

For små barn finnes det morsmelkerstatninger som for noen kan hjelpe ved refluks.
Enfamil AR (anti-refluks) fra Mead Johnson er en fullverdig morsmelkerstatning som kan brukes allerede fra fødselen. Den er spesiell ved at den er tyntflytende i flasken, men tykner når den kommer i magen. Pulveret kan kjøpes på apotek.