Obstipasjon (forstoppelse)

Ved flere diagnoser, blant annet nevrologiske diagnoser, har mange økt tendens til forstoppelse. Hos enkelte forekommer dette hyppig eller iblant som en konstant problemstilling. Forstoppelse kan lede til kvalme, brekninger, tap i matlyst, magesmerter og i blant forverret refluks (sure oppstøt). 

Ved nevrologiske diagnoser vil man parallelt med tap av funksjon i viljestyrt muskelaktivitet også få et tap av funksjon i den ikke-viljestyrte muskelaktiviteten. Dette kan hos mange lede til nedsatt muskelaktivitet i tarmen. Denne aktiviteten sørger normalt for at maten flyttes nedover i tarmkanalen.

Fysisk aktivitet er en viktig faktor for å hjelpe til å opprettholde en god muskelaktivitet i tarmen. Fremadskridende tilstander hvor man får nedsatte motoriske ferdigheter gjør det gradvis vanskeligere å opprettholde fysisk aktivitet, og sannsynligheten for forstoppelse økes ytterligere.

Væskeinntak
Forstoppelse sees ofte som en konsekvens av lavt væskeinntak. Dersom dette skyldes nedsatt svelgefunksjon anbefales bruk av fortykningsmidler i all væske. De vanligste fortykningsmidlene er Nutilis fra Nutricia og Thick’n Easy fra Nestlé Nutrition. Dette er pulver man kan kjøpe på apotek og tilsettes i tyntflytende drikke. Pulveret bidrar til å lage en tykkere konsistens og væskene blir lettere å svelge. Man bør imidlertid være oppmerksom på at dette kun er en midlertidig løsning ved fremadskridende tilstander. På sikt vil væsketilførsel via sonde i magen (PEG) anbefales som den beste, sikreste og enkleste løsningen.

Fiber
Maten vi spiser og sammensetningen av denne er også av stor betydning for hvor lett maten stopper opp i tarmen. Matfokus ved forstoppelse settes vanligvis på mengde fiber i maten i kombinasjon med væskeinntak.

Fiber deles inn i to hovedkategorier; løselige og uløselige (gelédannende) fiber. Løselige fiber finnes hovedsakelig i frukt, grønnsaker og belgfrukter. Disse øker volumet i tarmen og stimulerer bakterieveksten og muskelaktiviteten i tarmen. Uløselige fiber finnes i grove kornprodukter og grønnsaker. De øker volumet og lager avføringen mykere ved å binde til seg vann, forutsatt at det finnes tilstrekkelig vann i tarmen samtidig.

Dersom man øker inntaket av uløselige fiber uten samtidig å øke væskeinntaket, kan dette forverre situasjonen ved å bidra til at avføringen blir hard og stopper opp i tarmen. Fiberinntaket via kosten kan økes ved å velge grove kornprodukter og øke inntaket av frukt og grønnsaker. For de som bruker sondematløsninger, anbefales variantene med fiber.

Reglemessighet og rutiner
Regelmessighet og rutiner i forhold til måltider og toalettvaner er viktige virkemidler for å bedre situasjonen for en pasient med gjentatte forstoppelsesproblemer. Spesielt dersom man befinner seg i en fase hvor dette er et begynnende og økende problem.

Drivende og stoppende matvarer
Syrnede melkeprodukter stimulerer bakterieveksten og er å foretrekke fremfor søte melkeprodukter ved forstoppelse. Enkelte matvarer er kjent for å kunne virke stoppende, for eksemoel blåbær, modne bananer, vafler/pannekaker, ris og pasta. Inntaket av disse bør derfor begrenses. Eksempel på drivende matvarer er tørket frukt som svisker, aprikos, rosiner og fiken. Vi har god erfaring med bruk av sviskesaft.

Avføringsmidler
Kosttiltakene med ekstra fiber, væske og reduksjon av stoppende matvarer er først og fremst egnet til å forebygge forstoppelse i en dårlig fungerende tarm. Kostbehandling og økt fysisk aktivitet mot forstoppelse har flere begrensninger. En ser at effekten ofte først inntrer etter 2-3 uker hos personer med lengre tids forstoppelsesproblematikk. En annen viktig begrensning er at de ønskede endringene ikke alltid er mulig å gjennomføre i tilstrekkelig grad, for eksempel som følge av tygge- og svelgeproblemer og nedsatt mulighet til fysisk aktivitet.

Når muskelaktiviteten i tarmen er påvirket, kan det være aktuelt med bruk av avføringsmidler i kombinasjon med rådene for mat- og væskeinntak. Man anbefaler først og fremst volum-økende midler da disse ikke er forbundet med tilvenning, noe som  kan være et problem forbundet med de midlene som virker direkte på muskelaktiviteten i tarmen. Eksempler på volumøkende midler er Isphagula som selges under navnet loppefrø, Lunelax og Vi-Siblin. Linfrø lagt i vann slik at det dannes en gelé er også et utmerket middel. Dette kan blandes i for eksempel yoghurt, grøt osv.

Laktulose (salgsnavn duphalac, laktulose og levolac) er en type avføringsmiddel som ikke er forbundet med risiko for tilvenning. Dette fås kjøpt på apotek.

Klystér, parafin, magnesiumoksid og senneglykosider anbefales først og fremst ved akutte situasjoner og ikke ved daglig langtidsbruk.