Selv med mange tunge dager, er moren til Robert opptatt av alle de gode stundene de har sammen. Hun er alene med Robert og innrømmer til Dagbladet at det har vært en lang kamp med feildiagnoser, søvnmangel, byråkrati og lite hjelp frem til nå. Men, nå har Robert det bra. Han er integrert i en vanlig 2. klasse og blir bedt i bursdager og vennskapsgrupper sammen med de andre barna. 

Han går jevnlig til badeterapi, fysioterapi, ridning og språk- og begrepstrening og alle rutinene følges med en billedtavle. Rutiner er viktig for Robert.

- Det såreste er at han aldri kan fortelle hva han tenker og føler, sier moren.

Som alt nå forbereder kommunen på at Robert vil trenge en spesilatilpasset bolig, helst sammen med andre funksjonshemmede.

- Jeg håper han kan bo hjemme til han er 18 år, men fagfolk sier det ikke er sikkert. Det er beintøft å tenke på at han  kanskje må flytte før, sier moren til Robert.

Les hele artikkelen om Robert her.