Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid og fastsetter at en større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene. I planen skriver regjeringen blant annet:

Det skal legges økt vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid, den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal omstilles. Et førende prinsipp er å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig. Målet er å sikre god kvalitet og god ressursutnytting.

I planen slås det fast at tjenestene skal ha god kvalitet, høy pasientsikkerhet og være tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom
kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Frambu er spesielt glad for at pårørende og pårørendes egen helse for første gang er omtalt i planen. Der står det blant annet:

Korte utdrag fra planen

• Det foreslås lovfestet plikt for kommunene til å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient/bruker, og sikre samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
• De som trenger spesialisthelsetjenester skal få det, uansett om det skjer lokalt eller sentralt.
• Fastlegene skal integreres bedre i kommunehelsetjenesten, slik at kompetansen deres kan utnyttes bedre og for å sikre bedre samordning med andre deler av det kommunale tjenesteapparatet.
• Evalueringen av brukermedvirkning bør bli bedre.
• Det er behov for et bedre tannhelsetilbud til personer med kroniske sykdommer og funksjonshemninger og personer med sjeldne medisinske tilstander. Det etterlyses tilrettelagte tannhelsetilbud i helseforetakene, mer forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten, og at tjenesten trekkes mer inn i det helhetlige helsetilbudet.
• Det skal vurderes om det skal gis statlige tilskudd til grupper med sjeldne tilstander som vil etablere en brukerorganisasjon, men som er færre enn 250 medlemmer.
• Departementet vil utrede hvordan man kan styrke arbeidet med nasjonale kompetansetjenester, herunder kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

Les hele planen her.

Frambus høringsinnspill til planen
I vår høringsuttalelse ønsket Frambu at den nye helse- og omsorgsplanen skulle synliggjøre de særlige utfordringene barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende står overfor. Vi pekte også på at tjenesteapparatet ofte mangler kunnskap om den sjeldne diagnosen og konsekvensene av denne. Dessverre er ikke dette tatt inn i den nye planen. Det er heller ikke våre innspill om utviklingshemmedes problemer med å holde tak i egen helse i forhold til kosthold og fysisk aktivitet, eller behovet for at aldersgrensen for aktivitetshjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne må oppheves for å stimulere til fysisk aktivitet også i voksen alder.

Vi var også opptatt av brukermedvirkning og betydningen av at tjenesteyterne tror på det pasienter og pårørende forteller om egen diagnose og situasjon og innhenter tilstrekkelig informasjon om den sjeldne diagnosen i forkant av all medisinsk behandling og annen tjenesteyting. Frambu mente videre at den nye planen må understreke fastlegens rolle overfor personer med en sjelden diagnose og deres familier gjennom hele livsløpet. Vi er glade for at dette delvis er tatt med i de nye retningslinjene.

Les hele Frambus høringssvar her.