Personer med nedsatt funksjonsevne bruker 70 prosent mer enn befolkningsgjennomsnittet på helsetjenester og medisiner. Helseutgiftene er særlig tyngende for unge i alderen 20-34 år og for personer med lav inntekt.

Dette går fram av Statistisk sentralbyrås nye rapport Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne.

Kort om undersøkelsen
Rapporten bygger på data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosialkontakt. Spørsmålene i denne undersøkelsen gjelder aldersgruppen 20-66 år. Med nedsatt funksjonsevne menes her varig sykdom eller nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad eller noen grad og som innebærer bevegelsesvansker, sterkt nedsatt syn eller hørsel eller psykiske plager som angst eller depresjon.

Kort om funnene
Personer med nedsatt funksjonsevne brukte betydelig mer av nesten alle typer helsetjenester enn totalbefolkningen. Fastlege og tannlege var de mest brukte tjenestene. Nesten dobbelt så mange hadde vært hos legespesialist og tre ganger så mange hadde vært hos psykolog eller psykiater som gjennomsnittet. Personer med nedsatt funksjonsevne brukte i gjennomsnitt 7 500 kroner per år til helseutgifter. Dette er 3 100 kroner mer enn gjennomsnittet av befolkningen. Tannlegeutgifter var største enkeltutgift for nesten alle grupper. Reseptbelagte medisiner var også en stor utgiftspost for noen, særlig blant personer med nedsatt funksjonsevne. Om lag 10 prosent av helseutgiftene gikk til alternativ behandling.

Les hele rapporten her.