Norge har siden 1987 hatt et forbud mot forskning på befruktede egg. I 2002 ble loven endret for å presisere at forbudet også skulle gjelde menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. Forbudet omfatter også bruk til opplæring, metodeutvikling og kvalitetsutvikling.

Bioteknologiloven revideres
Stortinget vedtok i juni å be regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i  den forbindelse åpne for forskning på overtallige befruktede egg. I denne forbindelse ble Sosial- og helsedirektoratet og bioteknologinemnda bedt om å bistå med råd og anbefalinger. Onsdag 7. desember arrangerte de derfor en bred åpen høring om forskning på befruktede egg. Frambu deltok på høringen, som tok opp etiske dilemmaer knyttet til ulike former for forskning på befruktede egg, hvilke egg som eventuelt bør kunne forskes på og under hvilke forutsetninger.

Trolig oppmykning av reglene
I Soria Moria-erklæringen går regjeringen inn for å endre bioteknologiloven i retning av mindre restriktive regler for forskning på befruktede egg.

Under høringen viste stortingsrepresentant Laila Dåvøy (Krf) til at vi i Norge allerede er ganske liberale på dette området.
- Etter Mehmet-saken får alle som søker om preimplantasjonsdiagnostikk dette innvilget, uttalte hun i Aftenposten, og mente at politikerne nå må definere hvor grensene skal gå.

At alle de 17 familiene som i kjølvannet av Mehmet-saken har søkt om dispensasjon fra dagens restriktive lov har fått innvilget sine søknader, påpekes også i en kommentar i Dagbladet. Når unntaket er blitt regelen, er det på høy tid å revidere loven i tråd med gjeldende praksis, skriver kommentatoren, og mener at den reviderte loven må ta hensyn til at dette er et felt i rask utvikling, og regjeringen bør derfor ikke sette snevre grenser, som innen kort tid vil føles meningsløse og utdaterte.