Der man tidligere så det som et livsvilkår å få et barn med Downs, ser man i Danmark i dag på dette som en teknologisk feil som man kan bebreide helsevesenet for. Det opplever både leger og foreldreforeningen for Downs syndrom i Danmark. Danskene har nemlig begynt å kreve erstatning for screeninger som overser det man ser etter, det være seg kreft eller fostre med Downs syndrom. Og fagfolk tror tendensen vil fortsette å spre seg, skriver Kristeligt Dagblad. 

Nakkefold kan gi mistanke
Hvis ultralydundersøkelse utført i uke 11-13 viser en forstørret nakkefold hos fosteret, er det større risiko for at det har Downs syndrom. Slik er det mulig å identifisere mellom 70 og 90 prosent av fostre med Downs syndrom før fødselen. Fostre kan imidlertid ha forstørret nakkefold uten at det har kromosomavvik. Morkakeprøve eller fostervannsprøve kan gi sikker diagnose.

Krever erstatning
Minst ett dansk foreldrepar har foreløpig krevd erstatning som følge av at de har fått et barn med Downs syndrom selv om de hadde gjennomført nakkefoldscreening og denne ikke viste noe unormalt. 

- Det er vanskelig å få foreldrene til å forstå at metoden ikke er 100 prosent sikker, sier professor og overlege Steen Kølvraa ved Vejle Sygehus til Politiken.

Les hele artikkelen her.

Downs syndrom nesten udryddet i Danmark
Den store interessen blant gravide for både vanlig ultralyd og såkalt nakkefoldskanning er i ferd med å mongolisme i Danmark. Ekspertene regner med at det bare tar et års tid før barn med Downs syndrom blir et sjeldent syn. 
"Hvis interessen for nakkefoldsskanningene holder, vil vi komme ned på omkring fem barn i året med Downs syndrom, mot mellom 50 og 70 årlig før tilbudet om skanning startet opp, melder TV2-nyhederne.

En mors umulige valg
"Vordende forældre kan efter en nakkefoldsskanning af deres foster blive tvunget til at vælge, om de skal beskytte barnet mod døden eller mod livet, skriver en mor, der blev stillet over for valget. Undersøgelsen markedsføres som en skanning for Downs syndrom. Virkeligheden er mere kompliceret", skriver Anne Gry Haugland i en kronikk i Politiken 30. november 2005.