For at hjernen skal virke skikkelig, må millioner av nerveceller kobles sammen etter fødselen. Deretter skal de riktige koblingene styrkes, og de unødvendige fjernes. Våre erfaringer fra de første leveårene påvirker hvordan denne prosessen foregår.
 
Mark Bear er professor ved Picower-instituttet for læring og hukommelse ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) og har forsket mye på dette. Han mener man nå har en god forståelse av mekanismene som fjerner de unødige koblingene. Denne innsikten øker mulighetene til å finne frem til behandling og kanskje også en kur for arvelige former for utviklingshemning og autisme.

Fragilt X syndrom
En av de vanligste formene for arvelig utviklingshemning er fragilt X syndrom. Bear tror utviklingshemningen ved dette syndromet skyldes en ubalanse av proteinproduksjonen i hjernen og at dette gir en mangel på bremsing av prosesser i hjernecellene.  

Kappløp for å finne behandling
Flere produsenter bruker nå Bears forskning som bakgrunn for utvikling av nye medisiner til behandling av arvelig utviklingshemning. Forsøk på mus har vist gode resultater og man har nå startet testing på mennesker. Bear har derfor stor tro på at man nærmer seg en behandling. Før påske holdt han foredrag om dette ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap i Trondheim.

- Jeg har store forhåpninger, men fortsatt er det en lang vei frem. Ennå er det uvisst om medisinen gir uønskede virkninger. Det foregår også forskningsprosjekt der det brukes et kjent medikament. Ryktet sier at de foreløpige resultatene på mennesker er positive, sier Mark Bear i et intervju i Adresseavisa.

Bear tror medisinen også vil kunne brukes mot diagnoser som Angelmans syndrom og autisme.

Håper medisin kan gi bedre funksjonsevne
Adresseavisa har også møtt Lise Marie og Tore Hagnes, som har to sønner med fragilt X syndrom.