![]() |
|
| Du er her: Hovedsiden > Diagnoseformidling > Kan funksjonelle diagnoser gi bedre forståelse av personer med genetiske syndromer? |
Kan funksjonelle diagnoser gi bedre forståelse av personer med genetiske syndromer?
- Noen ganger virker det som det er viktig å finne ut hvor problemet sitter for å finne ut hvem som skal ha ansvar for oppfølgingen. Men det kan være ulike årsaker til hvorfor man er som man er og dette kan gi behov for sammensatte tiltak, sa Frambus overlege David Bergsaker på konferansen om autismespektervansker og genetiske syndromer.
Overlege David Bergsaker
Etiologiske diagnoser sier noe om årsak, gir ofte begrenset informasjon om konsekvenser av dette. Beskrivende diagnoser sier ofte lite eller ingenting om årsak, arvelighet, prognose eller behandling. I tillegg kan man ha flere diagnoser samtidig. Ofte kan det være nyttig å ta i bruk en funksjonsdiagnose i stedet eller i tillegg. En funksjonsdiagnose er en forklaring på hva som er vanskelig for vedkommende. - Årsakene kan være flettet inn i hverandre eller det kan være vanskelig å finne ut hva som er årsaken. Det kan også finnes flere løsninger på et spørsmål eller problem. Derfor bør man alltid vurdere hva som er viktig for den man forholder seg til ved utredning og valg av tiltak. Jo mer man vet, jo bedre hjelp kan man gi, understreket Frambus overlege David Bergsaker i sitt innlegg på konferansen. Her satte han blant annet fokus på vekst og utvikling hos personer med svært sjeldne kromosomavvik med utviklingshemning. For å hjelpe denne gruppen, er det viktig at man har kunnskap om hva som er normalt for ulike alderstrinn og hva som er normal variasjon innenfor dette. I tillegg må man kjenne til hva som regnes som forsinket utvikling (generell eller spesifikk) og hvordan forstyrret eller avvikende utvikling kan arte seg. Man bør
Bergsaker anbefaler at man følger med på
- Kanskje en funksjonell diagnose er det som trengs for å bedre forstå hva som er vanskelig eller i veien og få barnet på rett vei? spør Bergsaker.
Sist endret 20. september 2010 av Mona K. Haug |