Psykologisk stress hos foreldre til barn med medfødte misdannelser

Lege og forsker Marianne Skreden har undersøkt psykisk helse hos foreldre til barn med medfødte misdannelser og hos foreldre til friske barn. Studien viser at foreldre til barn med medfødte misdannelser opplever økt psykologisk stress i de første årene av barnets liv.

Skredens doktoravhandling viser at mødre hadde en økt hyppighet av psykologisk stress i tiden rett etter fødsel. Mødre og fedre med psykiske plager rett etter fødsel hadde også økt risiko for psykologisk stress ved fem års oppfølging. Funnene i avhandlingen understreker viktigheten av økt fokus på kvinners helse i tiden rett etter fødsel.

Avhandlingen viser at foreldre til barn med medfødte misdannelser gjennom hele småbarnsperioden erfarer mer psykologisk stress enn foreldre til friske barn. Foreldre til barn med medfødte misdannelser rapporterte også at psykologisk stress økte fra barnet var seks måneder til barnet var ni år. Mødre med lav utdanning og fedre som var arbeidsløse eller trygdet hadde økt risiko for dårligere psykisk helse. Fedre rapporterte gjennomgående mindre psykiske plager enn mødre, noe som anerkjenner fedres viktige rolle som en ressurs i familien.

Skreden konkluderer i sin avhandling med at foreldre som får diagnostisert misdannelser hos barnet i svangerskapet, må tilbys tverrfaglig oppfølging. I tillegg bør alle foreldre med barn med medfødte misdannelser få tilbud om tverrfaglig, familieorientert oppfølging etter at barnet er født. Slike programmer vil ha stor betydning for barnets helse og bør ha fokus på løpende medisinske problemer, på kognitiv og atferdsmessig utvikling og på foreldrenes psykiske plager og mestringsstrategier.

Skreden forsvarer oppgaven "Psychological distress in mothers and fathers - Long-term follow-up after birth of healthy children and children with malformations" ved Universitetet i Oslo torsdag 9. juni 2011.


Publisert: 9. juni 2011 av Anne Merete Holm
Sist endret 9. juni 2011 av Anne Merete Holm



Utskrift fra www.frambu.no