Forskningsprosjekt på Rubinstein-Taybis syndrom og keloider

Keloider er overvekst av arrvev som fremstår som knuter, eller større flater som hever seg over hudoverflaten og utover det opprinnelige såret. Omtrent 25% av personer med diagnosen Rubinstein-Taybis syndrom utvikler gradvis keloider.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom forskningsmiljøer i Nederland, Storbritannia og Norge. Norges kontaktperson er seksjonsoverlege Gunnar Houge ved Senter for medisinsk genetik og molekylærmedisin ved Haukeland sykehus.

Keloider
Arrvevet som utvikler seg til keloider kan utvikle seg til knuter og flater som hever seg over hudoverflaten og såret. Fargen varierer fra hvit til rød og keloiden kan ha syndlige blodårer. Keloider sees hyppigst hos ungdommer og yngre voksne. Den er vanligst på øvre del av overkroppen, spesielt skuldre, over brystbenet og nakke. Mennesker med mørk hud har lettere for å utvikle keloider enn mennesker med lys hud. Keloider kan skape intens kløe og kan derfor få  stor innvirkning på personens livskvalitet. Årskaen til keloider er ikke kjent, men det kan oppstå etter skalder som går ned i lærhuden eller dypere, for eksempel ved operasjonssår/arr, brannskader og dyptliggende akner/kviser.

Delta i prosjektet
I forskningsprosjektet er det ønskelig å rekruttere personer med Rubinstein-Taybis syndrom som har keloidannelse. Målet er å samle i alt 50 personer fra Norge, Storbritannia og Nederland.  Frambu er spurt om å videreformidle informasjon til norske familier med barn/unge/voksne med diagnosen. Hvis foresatte til noen i målgruppen ønsker å delta kan de ta kontakt med seksjonlege Gunnar Houge
gunnar.houge@helse-bergen.no 


Mål
Målet med prosjektet er å avdekke årsaken til keloiddannelse og hvordan dette eventuelt skal behandles. Avhengig av resultatene fra prosjektet vil medisinering bli valgt og utprøvd.

Publisert: 31. mai 2012 av Lisen J. Mohr
Sist endret 4. juni 2012 av Lisen J. Mohr



Utskrift fra www.frambu.no