Endelig var det hjelpernes tur til å underholde

Vi satt i Ramstadslottet og så filmene vi hadde laget. Vi så hjelperunderholdning. Vi fikk godteri. Vi fikk minnepermer. Og vi danset i gangen til discolys, til sene rytmer. Det var kvelden over kvelder. Det var kvelden alt skjedde.
Og i dag drar vi hjem.

Man skulle sett hvordan det ser ut her nå. Det er et syn. Det er kofferter overalt i gangen. Mennesker som går frem og tilbake. Du prøver å smøre deg en baguette men noen du kjenner roper at de skal dra. Du setter deg ned igjen. En annen kommer raskt inn i salen og lurer på om dere har sett telefonen til en på Grønn. Pappaen har kommet. De finner den ikke. De har dårlig tid. Kofferten er i bilen alt.

Kanskje er det et år til neste leir for oss. Kanskje enda lenger. Kanskje kommer tårene for noen av oss. De kommer. Vi ser at de kommer for flere.

Men vi drar ikke hjem alene. Vi drar hjem med minner.
Ikke bare minner om Tusenfryd. Ikke bare om den store disco-dagen. Ikke bare om da alle klappet for deg på underholdningen. Eller da OL-ilden ble tent og leiren jublet. Ikke bare minner om fest, sving, latter og moro.

Det finnes også minner om et enkelt blikk.
Et blikk fra en på gruppen som sa hei til deg for første gang.
Det finnes minner fra gresset på sletten som var vått da du satte tærne ned på det. Det finnes minner om hvordan kanoen skvulpet, liksom sakte, liksom jevnt. Det finnes minner om matsalen. Om veggene der, om hvordan lukten da du gikk inn minnet deg om skolen du gikk på da du var liten. Det finnes minner fra da en jente eller gutt stod utenfor discoen og spurte deg om du også skulle gå inn. Om det smilet – det lille smilet – før hun spurte.

De store tingene er der. De vil alltid være der. Du har bilder av dem i minnepermen. Tusenfryd. Discoen. Du kan fortelle det til alle du kjenner. Du burde det også. Det var kult. Det var gøy. Det var en fest.

Men nå som det er over – for det er over, vi har allerede klemt hverandre, koffertene i gangen er forsvunnet, du sitter i en bil – er de små minnene med deg.
Du reiser ikke fra det for alltid.
Det gresset kjentes bløtt mot tærne.
Og det husker bare du.

Takk for leir.

En storfornøyd politimann

.... og politikvinne

De franske party-piratenes forsøk på å stjele OL-ringene endte i arresten

Heldigvis var også nøklene til håndjernet med på turen

Onkel Politi får raskt nye venner

En nydelig tolkning av "the river"

Topp stemning

Endelig gangfest