Hvordan skriver og snakker vi om funksjonshemmede?

- Ved hjelp av språk tildeles funksjonshemmede en rolle som lidende ofre, skriver Ann Kristin Krokan i en kronikk i Aftenposten torsdag 9. august 2012. Hun ber media og andre bli mer ordbevisste når de omtaler personer med nedsatt funksjonevne.

Anne Kristin Krokan er redaktør for magasinet Selvsagt. Det har som mål å øke funksjonshemmedes bevissthet og kunnskap om diskriminering og undertrykking.

- De fleste norske medier har en relativt stor bevissthet om hvordan de omtaler forskjellige minoritetsgrupper, skriver Krokan. Nå etterlyser hun samme bevissthet når det gjelder funksjonshemmede.

For åtte år siden laget ni interessepolitiske organisasjoner for funksjonshemmede en liste over uttrykk man bør og ikke bør bruke, uten at den fikk særlig oppmerksomhet. I juni i år trykket magasinet Selvsagt listen på nytt, i håp om økt oppmerksomhet denne gang.

Se lista over hvilke ord organisasjonene mener man bør og ikke bør bruke her:


Men ikke alle synes slike lister er en god idé.
- Man kan ikke fjerne diskriminering med å forby ord, sa Sylfest Lomheim i en radiodebatt om temaet etter at magasinet kom ut, og mente at dette bare kan skje ved holdningsendring. Det er ikke Krokan enig i. 

- Det er en sammenheng mellom språket og ordbruken vår, og de holdningene vi har. Språket påvirker holdningene våre på samme måte som holdningene er med på å forme språket. Funksjonshemning blir stort sett assosiert med sykdom, hjelpeløshet og behov for særtiltak, og funksjonshemmede tildeles en rolle som lidende ofre. Dette gjenspeiles i språket, skriver hun i kronikken.

Les hele kronikken her.


Publisert: 9. august 2012 av Mona K. Haug
Sist endret 10. august 2012 av Mona K. Haug



Utskrift fra www.frambu.no