18 16

Tema

Akuttplan

Gutt i rullestol og assistent  
 
Personer med diagnoser som medfører alvorlige medisinske utfordringer og/eller tap av ervervede ferdigheter kan ha god nytte av at det utarbeides en individuell akuttplan. En slik plan skal sørge for at alle eventualiteter er tenkt igjennom på forhånd, slik at alle rundt personen er forberedt og vet hvordan man skal opptre når det oppstår akutte situasjoner.

Når noen får en diagnose som medfører alvorlige medisinske utfordringer og/eller tap av ervervede ferdigheter, er det behov for sammensatte tjenester fra flere ulike instanser. Frambus erfaring er at både pårørende og  tjenesteytere har god nytte av at det utarbeides en individuell akuttplan, som et supplement til personens individuelle plan og virksomhetens overordnende beredskapsplan.
 
 
Vi benytter her begrepet akuttplan om et sett individuelt tilpassede rutiner for håndtering av medisinske utfordringer. Akuttplanen er viktig for å trygge personen selv, pårørende og tjenesteytere som arbeider tett på i barnehage/skole/dagsenter, avlastning, bolig eller andre steder.

 
Akuttplan ved uventede hendelser, alvorlig sykdom og død

Alle virksomheter som har ansvar for barn, unge og voksne nedsatt funksjonsevne, har plikt til å utarbeide noen felles retningslinjer for håndtering av konkrete problemstillinger som kan oppstå, herunder uventet sykdom eller død. Plikten til å utarbeide beredskapsplan er slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven. Det er kommunen, i samarbeid med aktuelle instanser, som har det overordnede ansvaret for å vurdere risiko og sørge for god beredskap. Virksomheter som f.eks. barnehage, skole, dagsenter og bofellesskap har oftest utarbeidet beredskapsplaner basert på egne forhold og behov. Slike planer inneholder konkret informasjon og prosedyrer som skal iverksettes dersom ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall inntreffer. Likeledes skal kommunen, da ved kommunelege/bydelsoverlege, ha fagkompetanse og rutiner for å ivareta personer og virksomheter som trenger hjelp og oppfølging.

For barn, unge og voksne med sammensatte vansker og/eller fremadskridende sykdom kan det være nødvendig å utarbeide en akuttplan som er tilpasset virksomhetens beredskapsplan og utgjør et individuelt tillegg til denne.  Akuttplanen bør være en obligatorisk del av beredskapsplanen som virksomheten har. Likeledes må akuttplanen være forankret i personens individuelle plan (IP).

Hva skal en akuttplan inneholde?
Det finnes ikke en fastsatt mal for akuttplan. Det er imidlertid viktig er at akuttplanen er individuelt tilpasset den personen planen gjelder for, og at den beskriver rutiner/prosedyrer som er viktige for personen selv, pårørende og personalet. I planarbeidet må det kartlegges hvilke situasjoner som kan oppstå på de forskjellige arenaene, f.eks. hjemme, i barnehagen, på skolen, på dagsenteret eller under avlastning. Det er viktig at det kommer tydelig fram i planen hvilke hensyn som må tas, både når det gjelder personens egen helsetilstand og ut fra diagnose. Det er lettere å håndtere akutte hendelser dersom alle er trygge på de fastsatte rutinene.. Dette krever at hver enkelt opplever at de har den kunnskapen de trenger og gjerne at de har trent på de prosedyrene som skal gjennomføres.  I arbeidet med en akuttplan må fokuset derfor være hvem som må kunne og/eller vite hva for å være en tryggest mulig omsorgsperson i situasjoner som kan oppstå nå og i fremtiden.

En akuttplan skal først og fremst være en praktisk hjelp i krevende situasjoner og må være lett tilgjengelig for dem som har behov for planen i sitt daglige arbeid. Akuttplanen må være oversiktlig, lettfattelig og lett å finne fram i. Det kan være nødvendig å utarbeide en plan for akutte hendelser som krever sykehusinnleggelser og en plan for akutte hendelser som ikke krever sykehus- innleggelse.

Eksempler på innhold i en akuttplan
•Liste over viktige navn og telefonnummer
•Enkel og kortfattet beskrivelse av prosedyre for personalet
(hva skal gjøres, hvordan, av hvem osv.)
•Enkel og kortfattet beskrivelse beregnet for ambulansepersonell og personell i sykehusets akuttmottak
(Utarbeides av personens fastlege eller pasientansvarlig lege på sykehuset. For eksempel enkel og kortfattet beskrivelse av personen, diagnosen og spesielle medisinske hensyn som må tas.)
•Liste over utstyr som skal følge personen når han/hun skifter tilholdssted
(for eksempel ved innleggelse på sykehus)
•Varslingsrutiner til pårørende og personalet
(Hvem skal varsles når og hvordan?)
•Informasjon til definerte enkeltpersoner og grupper
(Hvem skal informeres, hvordan og av hvem?)
•Oppfølgingsrutiner for familie og personale i virksomheten

Hvem skal involveres i arbeidet med akuttplan?
Før arbeidet med akuttplanen starter, må pårørende og eller/verge informeres og få tilbud om å delta i planarbeidet. Noen pårørende ønsker å delta aktivt i denne prosessen, andre ønsker ikke det. I de tilfellene hvor pårørende ikke ønsker å være delaktige er det vesentlig at de blir rådspurt og holdes informert om framdriften og forslagene i planen.

Det medisinske ansvaret for personer med nedsatt funksjonsevne er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven i kommunen. Det er derfor avgjørende at personens fastlege eller andre med medisinsk kompetanse og ansvar følger arbeidet med akuttplanen, og kvalitetssikrer planen i henhold til gjeldende lover og regler. Det er også viktig at de som utarbeider planen har detaljkunnskaper om personens behov, noe som innebærer at pårørende og/eller verge og de som arbeider tett på personen deltar. Virksomhetens ledelse bør også være representert, ettersom en konsekvens av planarbeidet kan være omdisponering av ressurser, det være seg økonomiske ressurser eller personalressurser.
 
Å utarbeide en akuttplan kan være krevende, både faglig og følelsesmessig. Det er derfor hensiktsmessig at en liten gruppe holder i arbeidet for å sikre kontinuitet og framdrift.

Å utarbeide en akuttplan
Før det konkrete arbeidet med en akuttplan kan starte er det nødvendig at partene drøfter hva planen skal inneholde og hvilket behov virksomheten og de ansatte har for en slik plan. I forhold til å avdekke behov hos de ansatte kan det for eksempel være aktuelt å drøfte følgende:

  • vilke muligheter/begrensninger ligger i dagens rutiner?
  • Hva er vi redde for?  
    For eksempel:
    - Alvorlige fall 
    - ”Knappen” faller ut
    - Fremmedlegeme i halsen
    - Epileptisk anfall / kramper
    - Pustestans
  • Hva har vi behov for å være forberedt på?
  • Hva må vi i personalgruppen vite? Hvilken informasjon trenger vi om personen og sykdom?
  • Hva skal til for at vi skal føle oss trygge i vår arbeidssituasjon?
  • Hva trengs for å takle akutte situasjoner?
  • Hvilke instrukser er nødvendige?

I utarbeidelsen av en akuttplan er det mange viktige og vanskelige temaer som må løftes opp og drøftes, og det kan være en stor følelsesmessig påkjenning for pårørende. De bør tilbys en egen samtale med lege i forkant, slik at de i fortrolighet kan snakke om hvilket behov de har og hva de mener er viktig for sitt familiemedlem. Pårørendes ønsker og synspunkter kan deretter legges fram i planleggingsgruppen, enten av dem selv eller av den de snakket med.

Arbeidet med en akuttplan kan være krevende, men det kan også være en inngangsport til å ta opp vanskelige og sensitive temaer. Stikkord kan være: akuttbehandling på sykehus, pustestøtte, behandling ved livets slutt. I denne sammenheng er det viktig å dokumentere hvilke prosedyrer som skal følges og hvilen informasjon som er gitt til personen selv og til pårørende. Eventuelle uenigheter og diskusjoner underveis bør også nedfelles.

Evaluering og revidering av akuttplan
En akuttplan må evalueres og revideres med jevne mellomrom, alt avhengig av hvordan personens sykdom og eventuell families situasjon endrer seg. Noen velger å ta en gjennomgang av planen en gang i året, uavhengig av om det har skjedd endringer eller ikke. Pårørende kan også forandre mening om hvordan de ønsker at tilbudet skal være og hvilke tiltak som skal igangsettes.
 
Hensikten med en akuttplan er å trygge både personen med diagnose, pårørende og ansatte i alle de krevende situasjonene som vil oppstå rundt personer med alvorlig kompleks sykdom som er i forandring, og som det ikke finnes kurativ behandling for. Det å være beredt, ha tenkt gjennom på forhånd og etablert noen gode rutiner, vil bidra til tryggere omsorgspersoner. Trygge omsorgspersoner bidrar til tryggere personer med diagnose og økt livskvalitet.
 

Publisert: 19.10.2016

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs