18 16

Tema

Hjelpestønad

Hjelpestønad er en trygdeytelse som skal gi økonomisk kompensasjon for ekstraarbeid med tilsyn og pleie som utøves av privatpersoner. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Foreldre til barn med sjeldne og lite kjente diagnoser har ofte mye ekstraarbeid i forbindelse med pleie og omsorg av barnet. Hjelpestønaden er ment å skulle være en økonomisk kompensasjon for dette ekstraarbeid, selv om den sjelden gir en reell økonomisk "timebetaling" for det arbeidet som utøves.

Hjelpestønad ytes etter en sats. Når hjelpebehovet er vesentlig større enn det hjelpestønaden dekker, kan det gis forhøyet hjelpestønad. Sats 1 kalles hjelpestønad og sats 2, 3 og 4 kalles forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad.

Satsene for hjelpestønad fastsettes av Stortinget og oppjusteres hvert år.

Navs informasjon om hjelpestønad finner du her
Navs informasjon om forhøyet hjelpestønad finner du her 

Hvem kan få hjelpestønad?
Hjelpestønad ytes til den som har behov for særskilt tilsyn og pleie, også når det gjelder et barn. Det er ikke noe krav at barnet har en diagnose. For at det skal oppstå en rett til hjelpestønad må omfanget av hjelpebehovet være: "minst tilsvarende vederlag lik hjelpestønadssats 1". Dette betyr i praksis at det ekstra hjelpebehovet må være på minst ca. 2 ½ time per uke. Det er da snakk om meromsorgsbehovet i forhold til friske barn på samme alder. Det avgjørende er hvor mye ekstra arbeid man yter på grunn av barnets pleie- og omsorgsbehov, og hvor mye foreldrene bindes på grunn av pleiebehovet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for ordinær hjelpestønad (sats 1). Dersom det er et ekstra hjelpebehov på mer enn 7 timer per uke kan det innvilges forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4). Forhøyet hjelpestønad ytes kun frem til barnet fyller 18 år.

Det er en forutsetning for å få hjelpestønad at barnet bor hjemme mesteparten av tiden. Dersom barnet har opphold utenfor foreldrehjemmet mer enn 50 % av tiden kan dette påvirke størrelsen på hjelpestønaden.

Når kan hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad innvilges?
Tidsforbruk/ekstraarbeid
Det er barnets "meromsorgsbehov" i forhold til friske barn på samme alder som vurderes når det gjelder innvilgelse av hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Det er det ekstra arbeidet og det ekstra tidsforbruket barnet krever som legges til grunn.  

Pleietyngde
Det er imidlertid ikke bare det ekstra tidsforbruket som legges til grunn når pleiebehovets omfang skal avgjøres. Det legges også vekt på pleietyngden, oppgavenes art og i hvilken grad man blir bundet av oppgaven. I tillegg vil den psykiske belastningen som ofte er knyttet til barnets funksjonsnedsettelse bli tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det blir innvilget hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad blir tatt etter en samlet individuell vurdering. 

Blindhet hos barn
Blindhet er en funksjonsnedsettelse som anses for å fylle vilkårene for hjelpestønad uten nærmere vurdering. Det samme gjelder barn med svært nedsatt syn. Disse barna har allerede fra sine første levedager et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn andre barn. Dette har blant annet sammenheng med at barnet trenger omfattende stimulering fra voksne for å lære å ta i bruk de sansene de har i behold, og dermed unngå å bli passivt. Vilkårene for rett til hjelpestønad anses derfor oppfylt fra spedbarnsalder. 

Flere barn med funksjonsnedsettelse
Dersom familien har flere barn med funksjonsnedsettelse, skal hvert barn vurderes individuelt. Dersom hvert barn ikke har tilstrekkelig meromsorgsbehov til å få en høyere sats, kan merarbeidet med flere barn slås sammen. 

Når kan forhøyet hjelpestønad innvilges?
Det er pleietyngden på grunn av funksjonsnedsettelsen som er avgjørende for om vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad er oppfylt. Det kan være behov for særskilt tilsyn dersom medlemmet har manglende evne til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, både innendørs og utendørs og dag og natt. Særskilt pleiebehov kan være behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Ved vurderingen av hjelpebehovet kan det også legges vekt på stimulering, opplæring og trening som utføres i hjemmet.

Vurdering av barnets pleie og omsorgsbehov
Når du skal vurdere om barnet ditt har et særlig pleiebehov, et særlig tilsynsbehov og/eller et særlig stimulerings-, opplærings- eller treningsbehov, må du gå gjennom alle de oppgavene du har med barnet ditt i løpet av et døgn. Det er selvsagt ikke alltid enkelt å bedømme hva som er ekstra pleie- og omsorgsbehov og som dermed medfører ekstra pleie- og omsorgsarbeid i forhold til jevnaldrende. Det viktigste er imidlertid at det arbeidet som faktisk gjøres, blir beskrevet og begrunnet. Nederst i dokumentet finner du en liste du kan ta utgangspunkt i.

Tidsforbruk, ekstra pleie og omsorg
Omfanget av ekstraarbeid er avgjørende i vurderingen av om det skal innvilges hjelpestønad og eventuelt forhøyet hjelpestønad. Det er derfor vesentlig å kunne dokumentere hvor mye slikt ekstraarbeid du har. En systematisk måte å gå frem på når man skal vurdere den nødvendige meromsorgen er å benytte en såkalt "døgnklokke". Det vil si at man går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Tilsvarende kan man beskrive uken, måneden og året. Det kan være nyttig å få denne fremstillingen bekreftet av en fagperson som kjenner barnet og familiens situasjon godt. Nederst i dokumentet er en liste over mulige utfordringer man kan ta utgangspunkt i når man skal utdype meromsorgsbehovet. 

Tap av arbeidsinntekt
Tap av arbeidsinntekt på grunn av tilsyn med og/eller pleie av et ekstra omsorgstrengende barn er ikke avgjørende for at forhøyet hjelpestønad skal kunne innvilges. Dersom en eller begge foreldre må redusere arbeidstiden, eller eventuelt bare kan gjenoppta et tidligere fullt arbeid på deltid, vil dette imidlertid være et relevant moment ved vurderingen av pleiebehovets størrelse og tyngde. Det samme gjelder omfanget av eventuell betalt hjelp til å utføre tilsynet og/eller pleien. 

Hvilken sats tilsvarer ditt ekstraarbeid?
Det er Nav som avgjør om barnet får hjelpestønad og hvilken sats det eventuelt skal få. Det foreligger retningslinjer for saksbehandlere som kan si noe om hva som skal til for å få innvilget de ulike satsene for forhøyet hjelpestønad. Disse tar utgangspunkt i rundskriv for forhøyet hjelpestønad.

Sats 2 (to ganger ordinær hjelpestønadssats)
Forhøyet hjelpestønad sats 2 kan være aktuelt ved fysiske og psykiske funksjonshemninger av moderat grad. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som f.eks. personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker. Det samme gjelder tilfelle der barnet trenger tilsyn utendørs. Dette gjelder f. eks. barn med sansedefekter, bevegelsesvansker og barn med sykdommer som gir risiko for anfall eller aktive sykdomsutbrudd og ved psykisk retardasjon. Det samme gjelder tilfelle der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling. Hjelpebehovets omfang må være relativt betydelig, men det kreves ikke at barnet er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.

Sats 3 (fire ganger ordinær hjelpestønadssats)
Hjelpebehovets omfang må være av et relativt betydelig omfang for at forhøyet hjelpestønad sats 3 kan tilstås. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige, daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går ut over familiens øvrige gjøremål. 

Dette kan være tilfelle når barnet er delvis sengeliggende, og når det er behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige personlige gjøremål. Det samme gjelder tilfeller hvor det er behov for omfattende tilsyn i perioder av døgnet. Det kreves imidlertid ikke at det er behov for tilsyn døgnet rundt. Dette gjelder både ved fysiske og psykiske funksjonshemninger. Eksempler kan være atferdsforstyrrelser som gir store samhandlingsproblemer med andre mennesker, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemning. Det samme kan sies om sykdomstilstander som gir risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger og krampeanfall som kan medføre at barnet skader seg. 

Sats 4 (seks ganger ordinær hjelpestønadssats)
For rett til forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats, må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for den som dekker hjelpebehovet. Dette kan være tilfelle hvor barnets funksjonsevne er nedsatt i betydelig grad eller ved tilfelle der barnet lider av en meget alvorlig sykdom eller hvor barnets lidelse er av en slik art at kritiske situasjoner kan oppstå. Det samme gjelder ved betydelig psykisk utviklingshemning. Barnet vil i disse tilfellene ha behov for tilnærmet kontinuerlig tilsyn. Dette kan være tilfelle der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger. Det kreves imidlertid ikke at barnet er sengeliggende. 

Søknadsprosessen
Søknad om hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad skal sendes Nav lokal. Dersom hjelpestønad innvilges, kan det aktuelle stønadsbeløpet bli tilbakebetalt fra et tidspunkt på tre måneder før søknaden ble innsendt, forutsatt at vilkårene for søknaden var til stede. Dokumentasjon eller sannsynliggjøring av ekstraarbeidets omfang kan ettersendes. Man kan når som helst søke om høyere sats dersom barnets behov endrer seg.

Etter ca. tre år tar Nav normalt initiativ til å revurdere hjelpestønaden. Hjelpestønaden vil normalt ikke bli redusert med mindre ekstraarbeidet er blitt mindre omfattende. Som regel vil det være slik at meromsorgsbehovet øker i tråd med barnets alder, i og med at det er "friske" barn på samme alder som er sammenligningsgrunnlaget når ekstraarbeidet vurderes.

Økonomisk behovsprøving av familien?
Det foretas ingen økonomisk behovsprøving av familien når søknad om hjelpestønad skal behandles. Det er barnets ekstra pleie- og tilsynsbehov og dermed mengden av ekstraarbeid som vurderes. Tap av arbeidsinntekt kan imidlertid fortelle noe om pleie- og tilsynsbehovet og kan derfor synliggjøres i søknaden.

Klage på vedtak – anke
Det kan klages på avslag på søknad om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, samt på den satsen som eventuelt er innvilget. Fristen for å anke et vedtak er 6 uker fra avslaget er mottatt. Dersom du får medhold i en anke etterbetales stønadsbeløpet med renter for hele saksbehandlingsperioden. Dersom en klage ikke fører fram, kan saken ankes videre til Trygderetten.

Skatt
Hjelpestønaden er skattefri. Ved søknad om sosialhjelp skal hjelpestønaden ikke regnes med som inntekt.

Hjelpestønad og forholdet til omsorgslønn
Foreldre med ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov bør alltid først søke om hjelpestønad. Hjelpestønaden er en trygdeytelse som løper kontinuerlig med mindre barnets omsorgbehov reduseres. Foreldre som utøver et omfattende omsorgsarbeid kan i tillegg søke om kommunal omsorgslønn (se eget emnepunkt). Kommunen har alltid anledning til å kreve at spørsmålet om hjelpestønad er avklart før det tas stilling til omsorgslønn, og kan ta hensyn til tilstått hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. Summen av hjelpestønad kan helt eller delvis trekkes fra innvilget omsorgslønn. Kommunen kan, men må ikke, samordne disse ytelsene.

Hjelpestønad når et barn dør
Foreldre som i minst tre år har mottatt forhøyet hjelpestønad gis rett til ytelsen i inntil tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet dør. Mer om dette finner du her.

Forhold som medfører økt pleie, tilsyn og omsorg for foreldre:

Særlige pleiebehov hos barnet:

  • Hel/delvis manglende evne til å bevege seg
  • Hel/delvis inkontinens
  • Hel/delvis manglende evne til å spise selv
  • Hjelp/tilsyn med av- og påkledning
  • Hjelp/tilsyn iht. daglig hygiene


Særlige tilsynsbehov hos barnet:

  • Inne og/eller ute
  • Om dagen og/eller natten
  • Ikke slippe av syne/stikker av/skader seg
  • Følge til lekekamerater, fritidsaktiviteter
  • Manglende evne til å si fra om behandlingstrengende endringer ved sykdom

Særlig behov for stimulering, opplæring, trening hos barnet:

  • Språktrening og -stimulering (der det er aktuelt)
  • Selvstendighetstrening (der det er aktuelt)
  • Tilrettelegging for læring
  • Fysisk trening og/eller aktivisering
  • Motivering
  • Utnytte dagliglivets situasjoner
  • Tilrettelegging ved nonverbale lærevansker
  • Trening i sosiale ferdigheter

Særlig behov for medisinsk behandling hos barnet:

  • Inhalasjon av medisiner
  • Lungedrenasje (aktivisering, banking)
  • Oljebad/smøring/bandasjering
  • Sug/drenasje iht. lunger
  • Smertebehandling
  • Motorisk trening/kontrakturbehandling/massasje

Spisesituasjonen for barnet:

  • Sondeernæring (også gjennom døgnet)
  • Kosttilskudd, vitaminer m.m.
  • Gulping/oppkast
  • Spesiell tilberedning/krav til ernæring
  • Tidkrevende mating
  • Hyppige måltider/behov for å spise mye
  • Passe på at barnet ikke spiser for mye og/eller feil mat

Kontakt med hjelpeapparatet rundt barnet:

  • Foreldrenes egen kompetanseheving
  • Informasjon til/opplæring av hjelpere
  • Kontakt med lege, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, tannlege, skole/barnehage, avlaster(e), assistent(er), Nav, hjemmetjeneste m.m.
  • Deltakelse i ansvarsgruppe
  • Kontroller, utredninger

Andre praktiske arbeidsoppgaver:

  • Arbeid med ekstra klesvask og annet renhold
  • Stell og vedlikehold av medisinske apparater og hjelpemidler
  • Skaffe til veie medisiner, ernæringstilskudd, hjelpemidler, ekstra tøy, osv.
Publisert: 25.11.2016

Aktualiteter

Relatert materiell

Relaterte kurs